Harald Herresthals mor var en ung Narvik-pike som ble forelsket i en tysk militærmusiker. Barnet ble født i 1944 og vokste opp i et krigsherjet Tyskland. Langsomt, veldig langsomt, ble hans mor akseptert i sitt hjemland og av sin egen far. Herresthal legger fram et vell av detaljer om hverdagen under krigen, om norsk og tysk musikkhistorie, og om hvordan den norsk-tyske familien til slutt ble en naturlig og viktig del av et norsk samfunn.
Det er en engasjerende familiehistorie Harald Herresthal legger fram. Han har utgitt tallrike musikkhistoriske bøker tidligere, ikke minst biografier som de fire mursteinene om Ole Bull. Denne gang går biografien og musikkhistorien inn i hans eget privatliv. Allikevel holder han en nøktern stil og legger fram et vell av detaljer. De forteller sin egen dramatiske historie uten at han bruker de store fakter.
Harald Herresthal:
Min mor valgte meg
Et krigsbarns familiehistorie
Ad Notam forlag. 448 sider. Kr. 398
Anmeldelse av Torkil Baden
Fotos fra boken


Bjørg Nordsjø (1923 -2012) og hennes familie var pytt og panne i Narviks musikkliv. Bror var sangeren Egil Nordsjø, og hennes allsidige foreldre sto sentralt i kor, orkestre og kirkemusikk. Ikke rart at en tysk fiolinist som ble utsendt til militærtjeneste i Narvik fikk kontakt med Nordsjøhjemmet, og med konsekvenser som mange mente var katastrofale. I Heinz Herresthal (1912 -2005) så Narvikpiken et sjarmerende menneske og ingen fiendtlig okkupant. En graviditet i 1943 kunne for henne bare få en utgang, og det var ikke abort. Hun dro til sine vordende svigerforeldre i en landsby sør for Køln, og der vokste guttebarnet Harald og etter hvert en pike opp.
Første del av boken er en omfattende slektshistorie for Bjørg og Heinz. Samtidig er det en musikkhistorie om musikklivet i Nord-Norge og i Sør-Tyskland. Herresthal legger fram et stort materiale, og det er rikt illustrert. Det meste er nybrottsarbeid, særlig når det gjelder tysk underholdningsmusikk fra 1920-årene og fremover. Mange lesere i Narvikområdet vil sikkert ha glede av presentasjonen av musikklivet i første del av 1900-tallet.

Fortellingen tar først av når de to unge møtes og blir et par. Kjærlighetsforholdet utvikler seg i en hverdag med store motsetninger mellom okkupanter og innfødte. En ytterligere konflikt oppstår når nordmenn er lojale mot okkupantene. Vi får interessante detaljer om kampen for at konsertene ikke skulle utnyttes til tysk propaganda. Så faller spenningen igjen i bokens siste del der hverdagen i et krigsherjet Tyskland skildres detaljert med sine enorme problemer, særlig omkring matmangelen.
Heinz havnet i engelsk internering mens Bjørg og barna strevde i Sør-Tyskland før de fant veien nordover. Endelig i 1956 ble familien på fire forent på Vestfossen. Der avsluttes beretningen med hvordan familien kom til å spille en viktig rolle i musikklivet i distriktet nord for Drammen.
Sønnen Harald bruker ikke de store ord. Fremstillingen er grundig og saklig, og boken er ryddig redigert og lett å lese. Mange kan kanskje falle av lasset i de mange hverdagslige detaljer. Men samtidig gir disse en sjelden innsikt om slekten, om samfunnet, om tysk og norsk musikkhistorie, og om hverdagen både før, under og etter krigen.
Gjennom sitt forhold til en tysk soldat tenkte Bjørg at hun brakte skam over familien, og det varte lenge før hun komme tilbake til sitt hjemland. Man kunne ønske at nettopp denne situasjonen hadde blitt drøftet i et videre perspektiv i boken. Bjørg delte skjebne med mange, og selv om boken konsentrerer seg om selve familiehistorien, er denne en del av norsk samfunnshistorie der fiendebegrepet stadig trenger ny belysning. Det er ikke alltid enkelt å konkludere om hvem som gjorde det riktige og hvem som gjorde det gale. Fordømmelsen har i de siste årene fått mange nyanser, og den prosessen får et viktig bidrag gjennom denne innholdsrike boken.