Premiere Oslo Nye Teater 4.2.2009
Boublil / Schönberg: Les Misérables
Erik Wenberg Jacobsen (Jean Valjean) , Ståle Ytterli (Javert) , Heidi Ruud Ellingsen, Christian Ingebrigtsen/ Hans Marius Hoff Mittet , Pia Tjelta/ Trine Wenberg Svensen, Nina Lundseie, Dennis Storhøi , Siw Anita Andersen , Jon Bleiklie Devik, Sebastian Georg Willumsen Lewis/ Skage Steinsson Lem/ Natanel Buchbut , Sidney Louise Lange/ Tine Sofie Larsson/ Ingeborg Amalia Torneberg, Nina Valberg Nygaarden/ Kristina Ødegaard/ , Maria Lundvall Kristensen, Mari Baade, Bentine Holm , Stein Kiran, Geir Sundberg Kvarme , Ingeborg Mohn-Reinaas, Sidsel Ryen, Hans Rønningen, Håkon Sigernes, Per Skjølsvik, Eli Stålhand, Morten Svartveit, Anders Thoresen, Ståle Tørring, Linda Øvrebø, Evy Holand/Grete Holm, Stine Aspebakken Linstad, Bjørn Berentsen/ Bertin Hansen, Kasper Skovli Botnen/ Andreas Hegermann Rii
Regi: Svein Sturla Hungnes
Svein Sturla Hungnes avslutter sin karriere som teatersjef ved Oslo Nye Teater med å sette opp musikalen over all musikaler, Les Miserables. Dette er den åttende musikalsatsningen i Hungnes sin regi, og denne gangen har Hungnes prøvd å overgå seg selv og sitt teater. Les Miserables ved Oslo Nye Teater har blitt en spinkel affære med til tider svært dårlige vokalprestasjoner og totalinntrykket er godt under middels. Scenografisk er Les Miserabels en altfor stor utfordring for teateret. Musikalen behøver et stort scenerom, og selv om scenograf Even Børsum gjør alt som står i hans makt kan ikke denne oppsetningen sies at passer til Oslo Nye Teaters intime scene. Særlig vises dette i åpningsscenene/prologen hvor oppbygningen av stykket mister sin kraft. Sju slaver og fire soldater er ikke tilstrekkelig, og når Jean Valjean rømmer fra biskopen må han løpe rundt seg selv for at han i hele tatt skal få beveget seg.
Erik Wenberg Jacobsen som Jean Valjean redder musikalen fra den store katastrofen. Som sist ved Trøndelag Teater står han fjellstøtt i rollen og kveldens eneste applaus går derfor til ham. Solid, gjennomarbeidet og trygg med godt vokalspenn og en deilig presisjon. Akkurat slik Jean Valjean skal spilles, og akkurat slik han spilles rundt i hele verden. Les Miserables er ingenting for amatører, og Pia Tjelta faller til bunns i en elendig rolletokning som Fantine. Hun voldtar “Jeg drømte om en drøm” på groveste vis da hun verken har stemme eller innlevelse for et slikt vanskelig nummer. Ørepropper anbefales når hun tar de høyeste tonene.
Ståle Ytterli står løpet greit ut som Jarvet, men han fokuserer altfor mye på å skape en “type,” noe som gjør at vokalen kommer i andre rekke. Det har ikke Ytterli råd til om han ønsker slike roller i fremtiden. “Stjerner” er godt fremført, men er lagt fra et gripende innslag da overspillet stjeler oppmerksomheten fra teksten. Selvmordet var også puslete gjennomført og Ytterli har mye å gå på hva gjelder diksjon. Nina Lundseie imponerer i begynnelsen som Eponine, men i hennes eneste solonummer “Jeg elsker” (utelatt fra programmet) bryter hun idyllen med å ikke beherske kunsten med å synge rene toner, enkelte ganger så falskt at det river i ryggmargen. Jon Bleiklie Devik har heller ikke stemme til å mestre rollen som studentlederen Enjolras, og det blir en lite troverdig opptakt til studentopprøret.
Et annet smil får likevel Heidi Ruud Ellingsen som bedårende Cosette. Ikke bare er Ruud Ellingsen smellvakker, men hun er den eneste i ensemblet som presterer godt i sin rolletolkning. Vi imponeres av den klokkeklare røsten og evne til å “stjele scenen” ved en rekke anledninger. Motspilleren Christian Ingebrigtsen gjør en grei musikaldebut, men er for ujevn til at godkjentstempelet kan benyttes. Det merkes også tydelig at Ingebrigtsen ikke behersker rent bokmål, noe som av og til blir forstyrrende i Torstein Bugge Høverstads nye oversettelse. Dennis Storhøi og Siw Anita Andersen gjør skuffende lite av seg som ekteparet Thènardier, så der går Oslo Nye Teater glipp av et publikumsfrieri. Det øvrige ensemble sliter med den puslete scenene og det blir ille når Inger Teien skriker rundt mens andre snakker så utydelig at ingen får med seg verken tekst eller tone.
Det er skuffende å melde at Les Miserables på Oslo Nye Teater ikke holder mål. Svein Sturla Hungnes burde stoppet i tide.
