Chat Noir 14.10.2005
Körberg og Blunck
For en halv tusenlapp kan du nå tusle inn i Oslos revystorstue Chat Noir og få med deg forestillingen “Körberg og Blunck,” et musikalsk potpurri fritt sammensatt av Körberg selv. Svært overraskende var det å oppleve en tydelig uforberedt Tommy Körberg på premieren på fredag. Stykket har ingen regi, og peptalken og vitsingen er ikke bare til tider grov og upassende. Körberg sverter også sine kollegaer i musikkbransjen for åpen mikrofon når han finner det for godt.
Orkesteret bestående av Tommy Berndtsson (kapellmester/piano), Max Schultz (gitar), Johan Granström (bass) og Jan Robertsson på trommer blir kveldens redningsmenn. Ser man bort fra et altfor skarpt lydbilde, skaper de en musikalsk ramme som er til å leve med.
Körberg kjører sitt løp, med sine utvalgte svisker han igjennom hele første akt har store problemer med å gjennomføre. Svensken har til tider også store vanskeligheter med å kommunisere med resten av bandet, selv om dette bedrer seg i andre halvdel. Selv “Anthem” fra Chess blir svulstig og Körbergs stemme kommer ikke til sin rett.
Så skjer det fatale. Øivind Blunck annonseres som medvirkende i forhåndsomtalen, men det er bare i ett eneste nummer vi får høre Blunck synge. De fire øvrige opptredene gjøres alias velkjente og oppbrukte figurer, med Fritjofs comeback i andre akt som det desidert største nederlaget. Kan han ikke pensjonere seg og forbli i Ytre Enebakk? Dessverre var Blunck heller ikke på topp heller i sitt ene sangnummer, så hans rolle i showet blir kraftig svekket.
I andre akt blir det bedre, og særlig mot slutten av den tre timer lange seansen, rocker det godt på Chat Noir. Nok en gang er det den skarpe lyden som hindrer taket i å lette.
