Folketeatret 18.11.2009
Mamma Mia
Kulturspeilet oppsøkte Folketeateret onsdag kveld for å se om musikalen Mamma Mia holder koken, nå snart åtte måneder siden premiéren. Forestillingen vi så i mars var så full av liv at man ble blåst tilbake i teatersetet, så overraskelsen var derfor stor når vi opplevde et like heftig trøkk på en grå novemberonsdag. Det er helt tydelig at skuespillerne nå er mer komfortable med sine roller. Arlene Wilkes viser progresjon både i diksjon og selvsikkerhet, Kjersti Elvik får nå lov til å leke mer enn vi opplevde på premiérekvelden og det kler Elvik svært godt. I samspill med Paul Ottar Haga synes dette ekstra godt.
Det eneste man har å utsette på en forestilling som denne er et ufattelig traust publikum og dertil taus sal. Musikken mangler ikke temposkift, gjenkjennelsesfaktor eller dansefotkribling – så her er noe alvorlig galt med publikums 
motivasjon. Det er forskjell på en musikal som denne og en tradisjonell oppsetning på Scene 2 på Det Norske Teater. Det er derfor desto mer imponerende at ensemblet ser ut til å ignorere publikums oppførsel og kjøre sitt eget show. Det er ikke lov å la være å jubelbruse når Heidi Gjermundsen Broch tar sin «Vinneren tar alt.»
Det er alltid en ny opplevelse å se en forestilling to ganger. Denne gangen beriket det, så det er bare å finne veien til billettluken på ny, for snart er dette eventyret over.
