Oslo Nye Teater
Terry Johnson: Manndomsprøven
Mia Gundersen Leliënhof • Trond Fausa Aurvåg • Lena Kristin Ellingsen • Geir Kvarme • Ivar Nørve • Bentine Holm • Sidsel Ryen • Per Skjølsvik, Regi: Svein Sturla Hungnes
Selv om historien er mørk, ensemblet sliter med å finne tonen og Manndomsprøven feilaktig er stykket opp med en pause, har Oslo Nye Teater klart å skape en festlig variant av filmsuksessen fra slutten av 60-tallet. “The Graduate” ble den gang en stor publikumsvinner med Anne Bancroft som “fru Robinson” og Dustin Hoffman som unge utforskende Benjamin. Simon & Garfunkels filmmusikk, “And herés to you, Mrs. Robinson,” er også udødelig gjenkjennelig og rammer fint inn Oslo Nyes versjon.
Dette blir først og fremst hovedrolleinnehavernes kveld. Trond Fausa Aurvåg blir alles yndling. Hans lekenhet, presisjon og ikke minst troverdighet i alle livsfaser er imponerende. Alt fra den usikre og jomfruelige unggutten med nytt dykkeutstyr, søppelbøtte med biler på, og alt for omsorgsfulle foreldre – til den barnslig pågående førsteelskeren – til den elskende gutten, som til slutt finner sin kjærlighet. Alt klarer Fausa Aurvåg mesterlig. Han spiller på sitt gjenkjennelige register og får publikum til å storkose seg. Det ser rett og slett ut som han har det kjempemorsomt på scenen, og da har en skuespiller kommet veldig langt når formidlingsevnen er så god som i Manndomsprøven.
Mia Gundersen imponerer også. Hun eier rett og slett scenen når hun entrer den. Dama har selvtillit, utstråling og store pupper. Rollen som Fru Robinson er rett og slett som skapt til henne. Nakenscenen som “alle” snakker om blir faktisk verken et høydepunkt eller det mest sjokkerende. Fru Robinsons alkoholisme og kamp for familiens eksistens overskygger både hud og annet publikumsfrieri. Det er nettopp dette som gjør Manndomsprøven til en forestilling man bør få med seg. Tragedien i komedien kommer herlig frem og utfordrer publikum.
En liten applaus også til Sidsel Ryen, for kvelden både som resepsjonist og psykiater. Ryen fortjener stor ros for å ta alle oppgaver like seriøst og hun bobler over av energi på scenen. Detaljarbeid vi liker å se!
Sven Sturla Hungnes har et lekkert grep om regien, men pausen er totalt unødvendig. Visst behøver baren inntekter, men et stykke på drøye halvannen time bør spilles i ett. Andre akt blir altfor kort (20-25 minutter), og spillet får nesten ikke satt seg før det er over.
Artikkelen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling.
