Stenersenmuseet 18.1. – 14.3.2002
Håkon A. Bjærke (1010-1977) retrospektiv
Håkon Bjærke (1920-1977) var blant pionerene innen den norske gruppen av malere som bruket et abstrakt og surrealistisk kubistisk formuttrykk med blant annet påvirkning av Kandinsky ogAsger Jorn. Han hadde sin bakgrunn fra SHKS og Statens Kunstakademi og hadde senere lærere som Heiberg og Axel Revold. Fra rundt 1940 bodde han og arbeidet han i Larvikstraktene.
Håkon Bjærke var meget engasjert i norrøn mytologi, musikk og farveteori. Han håpet at han både skulle være musiker og maler. Dette ser man tydelig i motiver samt titler som har opus-benevnelser og inndelt i variasjoner og fuger.
Utstillingen omfatter 45 malerier og tredve tegninger og spenner over tiden fra 1927 til 1965. Interessant å se er selvportrettet fra 1936, et stilisert figurativt bilde som viser et følsomt ansikt med sterk lyskontrast.
Det er spennende å følge hvordan Håkon Bjærke arbeider med sine motiver. Det som er gjennomgående for de fleste bildene er at han deler billedflaten inn i felter, streket opp med kontraster ofte i sort og grått. Her briljerer han med farvesammensetninger og nyanser innen de ulike farvene. I en del av disse arbeidene ser vi ganske tydelige sterkt stiliserte figurasjoner i fantasifulle posisjoner og positurer. Andre bilder må vi lete blant hans slyngete former men finner ofte også her diffuse skikkelser. Han bruker i hovedsak bølgete slyngete former og linjer men i noen av bildene er det klare geometriske inndelinger, enten med sirkel som hovedform eller den rektangulære inndelingen. Mange av bildene har en klar flytende bevegende form og utstråling.
Han viser også 15 tegninger i tusj, akvarell og blyant som er utkast til illustrasjoner til det kjente norrøne verket Voluspå. Her viser han en frodighet og fantasi som er en fryd.
