Kunstnernes Hus 7. september – 6. oktober 2002
Høstutstillingen
Høstutstillingen 2002 er den 115. i rekken og var tidlig ute i år slik at debatten har allerede gått i avisene. Men det er fortsatt et par uker igjen så det er fortsatt muligheter til å få med seg juryens (6 personer) utvalg av 2592 arbeider fra 1197 kunstnere. Den har endt opp med 101 arbeider av 82 kunstnere. Av disse er 39 debutanter. Utstillingen omfatter installasjoner, tegninger, grafikkk, maleri, foto, video, tekstil og skulptur.
Det har blitt en oversiktlig strukturert og litt tam utstilling men med varierte arbeider som både er vare, lyriske, mer tradisjonelle og morsomme.
Rita Marhaugs tegning fanger på en uttrykksfull måte en stemning. Eli Hovdenakks tresnitt Fare med humoristisk tilsnitt ble tildelt pris.
Linda Baardsen, en av debutantene, står for en av de få morsomme videoene, og viser i Pust ut en oppblåst rød ballong med propell som fyker rundt i rommet mens luften svinner. En annen debutant, Marit Helen Akslen (1967), har med sitt verk Well connected vist hva hvite skjortemansjetter med knapp kan brukes til. Dette utgjør et fantastisk flettverk i format 200 x 200 x 10.
Jan-Erik Becks (1959) todelte skulptur Fall er montert på hver sin vegg og viser den positive og negative form ved sin utskjæring. Personlig synes jeg det er sjelden en installasjon fanger men debutanten Fredrik Raddums (1973) verk 72 timer med fantatisk utsikt har grepet essensen i gleden med skogstur der han har installert en lenestol i tretopp med alle nødvendigheter plassert i poser rundt omkring. I tillegg vises en video med hans betraktninger og kommentarer.
Else Marie Hagen (1963) har tidligere stilt ut flere av sine fotografier med interessante tankevekkende observasjoner hvor hun illustrerer med sin teknikk øyeblikkets hastighet og gjenstandenes flyktighet.
Sissel Amundsens fotografi Me, myself & I viser et barneportrett med enkel og uhyre virkningsfullt manipulering. Åse Liv Hauan (1953) har med sitt blå gulvplassserte tekstilarbeide Maria – en teppereplikk (500 x 200) vist hvordan mønstringer kan gi et interessant, variert og spennende uttrykk.
Dag Thoresen (1953) har i mange år gjort seg bemerket med sine farvesterke og frapperende bilder. Her har han gått videre og gitt malerietEuropa et ytterst aktuelt og dramatisk tema uten å fravike sitt koloristiske uttrykk.
Dette var noen nedslag i utstillingen, men personlig må jeg si at den nysgjerrige fryden som dro en til Høstustillingen gang etter gang da verkene krøp oppetter veggene og bortetter gulvene er nå altfor temmet og stringent. Jeg vet ikke hvor representativt dette er for norsk kunstnere lenger. Gi meg heller stipendiesøkernes utstillinger med nesten totale kaos!
