I am Sam
amerikansk 2002,m norsk premiere 3.5.2002
regi: Jessie Nelson
Denne filmen aktualiserer et så alvorlig og lite behandlet tema i film som det å være tilbakestående og ha foreldreansvar. Sean Pennspiller den unge mannen som etter å ha gitt en husløs kvinne et sted å bo også blir far. Hun forlater ham og barnet etter fødselen. Han får aleneansvar for barnet.
Men han har gode venner, både blandt arbeidskolleger på den kafeen han jobber og gamle venner fra institusjonen han er vokst opp på.
Vi følger barnets oppvekst til det er 6-7 år, noe som er beskrevet til dels uproblematisk. Nå er de omtrent på samme utviklingstrinn og barnet passerer ham læringsmessig og intellektuelt. Konflikter oppstår og det offentlige kobles på saken med dramatiske følger: han mister det daglige ansvaret for barnet.
Så er spørsmålet: hva er riktig i denne saken med det amerikanske systemet med kamp mellom hans forsvarer spilt av Michelle Pfeiffer, stjerneadvokat, og myndighetene?
Hvis man godtar utgangspunktet som etter min vurdering er ganske søkt, er det fine beskrivelser av forholdet mellom far og datter, begge glimrende spilt. De repeterende rettsmøtene er dels interessante, dels slitsomme. Forholdet mellom Sam og forsvareren får her en utvikling som er til tider lite troverdig men også noe å reflektere over.
En ujevn film, dels for sentimental og klisjefylt, men gjennomgående godt spilt og den har absolutt endel poenger.
