Premiere Det Norske Teatret 14.10.2011. Garborg: Bondestudentar.
Nils Golberg Mulvik, Ståle Bjørnhaug, Hilde Olausson, Jon Eivind Gullord, Gard Skagestad, Audun Sandem, Espen Løvås, Sigve Bøe, Niklas Gundersen, Øyvin Berven
Regissør: Otto Homlung.
En av Arne Garborgs mest kjente beretninger er historien om Daniel Braut, som dro fra enkle bondekår på Jæren til hovedstaden for å studere. Oppvokst i trygge omgivelser, med faren Ole-Johannes (Ståle Bjørnhaug) og moren Mari (Hilde Olausson) som klipper i et pietistisk landskap. Regissør Otto Homlung har en utfordring i et mangfoldig persongalleri i “Bondestudentar“. 33 roller skal besettes, og i tillegg kommer et knippe bondestudenter. Her er det flere roller til hver av de 10 skuespillerne og en rekke statister, og alle er på scenen til enhver tid.
Takket være smarte regigrep blir det en fin balanse mellom folkemengde og enkeltscener, noe Mia Runningens scenografi understøtter. Scene 2 er intim, men scenegulvet stort nok til scenografiske spissfindigheter.
Bondestudentar kom ut i 1883, i en tid der en rekke omfangsrike samfunnsendringer preget Norge. Det Norske Teater presenterer en bearbeidet tekst, med et spennende referansepunkt til vår egen tid. I Salen sitter en moderne student anno 2011 (Gard Skagestad), og kommenterer forestillingens innhold underveis. Det høres kanskje relativt håpløst ut, men sannheten er at det fungerer som en herlig referansepunkt til vår egen tid. Den moderne studenten gir oss en del tankevekkere underveis vi alle har godt av, og som setter Arne Garborgs historie i et fortjent nåtidslys.
Nils Golberg Mulvik gjør en fremragende prestasjon som Daniel Braut. Det er med troverdighet vi følger Daniel i en bratt læringskurve fra småkårsliv, via skolegang, studentfabrikk og frem til de teologiske studiene ved Universitetet i Kristiania. Golberg Mulvik imponerer med sitt store følelsesregister uten å være i nærheten av verken overspill eller teatralske unoter. Det er utfordrende å være på scenen i nesten to timer, uten pause. Ensemblet formidler historien godt, men av og til kunne man ønske at skuespillerne som ikke er i fokus demper sin oppmerksomhetshunger. Forestillingen er et samarbeid mellom Det Norske Teatret og Universitetet i Oslo i forbindelse med 200-års jubileet for UiO, og kan trygt anbefales.
