Museet for samtidskunst 22.3. – 25.5.
PAUL McCARTHY. Film og videoverk
Det er første gang at den amerikanske film- og videokunstneren Paul McCarthy (1945) stiller ut med et så bredt materiale som på denne utstillingen. Det vises mulighet til å se femti filmer og videoer som tilsammen har en spilletid på ca. tyve timer. Filmene er fra et par minutters lengde til i underkant av en time. De er fra ca. de siste tredve årene. Tidligere malte han.
Paul McCarthy har markert seg sterkt i kunstmiljøet med temaene han velger å ta opp som er sterkt provoserende for de fleste, som fysisk og psykisk undertrykkelse og ødeleggelse av barn og voksne, barnemishandling, voldtekt, seksuelle perversjoner og død. Fortsatt er det steder i USA som ikke tillater arbeidene hans vist.
Paul McCarthy er uhyre streng til hvordan hans verk skal vises og i hvilken sammenheng det skal vises.
Paul McCarthy bruker alltid seg selv i sine videoer hvor han ifører seg ulike karakterer eller masker tatt fra blant annet popkultur, Disney og Hollywood-filmer. Dette bruker han bevisst og utsetter seg selv for en rekke groteske og avskyelige påkjenninger, fornedrelse og illuderer bruk av fysisk vold. Han spiller selv alltid offeret.
Tidligere arbeidet han kun med performance og ville ikke at dette skulle dokumenteres eller filmes. Så etter en del år gikk han over til dokumentasjon slik at dette kunne oppleves av andre enn et snevert publikum.
Etter en tid ble også ulike kunstgallerier og institusjoner interessert i hans verk og han ble til tross for sine kontroversielle uttrykk representert i både private og offentlige institusjoner i en rekke land. I Oslo har blant annet Astrup-Fearnley museet og Museet for samtidskunst flere av hans verk.
I mange av videoene bruker han rekvisitter som maling, ketchup og olje for å illudere blod og ulike skader. I tillegg bruker han kroppsvæsker som spytt, sæd og urin. Flere av disse videoene er etter min oppfatning så morbide, blodige og avskrekkende at jeg, selv om jeg vet at det er en filmet performance, har vanskeligheter med å se på dem.
I andre bruker han en morbid svart humor der han tydeliggjør og kommenterer ulike samfunnssituasjoner og fremstillinger innen populærkultur og kunst og setter figurer i situasjoner som gjør det hele sterkt groteskt.
Publikum har anledning til å gå inn på en oversikt over hans verk og velge seg ut de enkelte arbeider og se det på storskjerm. I tillegg finnes mindre monitorer som viser spesielle merkete verk som man kan velge å se.
Det vises også en serie av stillbilder fra flere av videoene.
I tillegg kan man iføre seg Pinocchios drakt og derved skaffe seg nøkkelen til hans lille hytte og gå inn der og se videoen om Pinocchio, Pipehouse Householddilemma.
Kurator presiserer at dette ikke er en utstilling for barn, noe jeg til fulle støtter da jeg har store problemer med å ta inn deler av disse sterke visuelle scenene.
Utstillingen er et samarbeid med flere kunstinstitusjoner, blant annet Kunstverein Hamburg.
