Irreversibel (Irréversible)
Fransk 2003
regi: Gaspar Noe, med Monica Belucci, Vincent Cassel, Albert Dupontel
Gaspar Noe (1963) har tidligere laget novellefilmer samt Alene mot alle som fikk kritikerprisen i Cannes 1998.
Filmen begynner med et roterende kamera som nærmer seg en husfasade og fokuserer på to eldre menn hvor den ene forteller at han har sittet i fengsel for å ha forgrepet seg på sin datter. Noen av utsagnene er «Tiden ødelegger alt..» og «… Det finnes ingen ugjerninger, bare gjerninger.»
Så følger en sekvens hvor en hardt skadet mann føres ut av fra utestedet Rectum for homofile i sykebilen med sirener og uklarhet om han overlever. Videre en sekvens for hva som har skjedd forut for dette, en kvinne er mishandlet til det ugjenkjennelige, båret ut fra dette stedet og hennes kjæreste Marcus – Vincent Cassel – og tidligere kjæreste Pierre -. Albert Dupontel – opplever dette. De raser inn på stedet for å finne gjerningsmannen.
Da var den rundkjørende kameraføringen og lydkulissene – lik den lyden amerikansk politi bruker for å splitte store folkemasser – blitt for mye for undertegnede og etter tyve minutter gikk jeg ut. Jeg fikk vite at filmen endrer seg totalt halvveis så jeg besluttet å gå inn igjen for å se hvordan dette utviklet seg.
Da var det en ny sekvens med hva som hadde skjedd forut for dette igjen hvor de tre hovedpersonene var på fest med dans, flørt, drikking, fleip og inntak av diverse stoffer, noe som førte til problemer mellom Marcus og hans kjæreste Alex – Monica Bellucci – og hun velger å forlate festen.
Nytt parti som ligger forut for dette igjen, hvor vi får en varm og nær, dels humoristisk erotisk beskrivelse av noen morgentimer mellom Alex og Marcus, nydelig spilt og vakkert fotografert. I disse dels lekne nakenscenene spiller de med en finstemt avslappethet som ikke er vanlig i slike scener.
Gaspar Noe viser veldig tydelig hvordan man kan bruke kameraføring og lydkulisser på en slik måte at man blir kvalm og syk. På denne måten oppnår han en sterk reaksjon hos tilskuerne. For mitt vedkommende ville jeg ikke sett filmen ferdig hvis jeg ikke fikk vite at den endret sitt filmatiske uttrykk ca. halvveis. Da mener jeg at han dels punkterer sitt eget prosjekt for han ønsker jo å formidle disse enorme kontrastene og protestere mot den groteske tilfeldige volden. For å få med seg dette må man holde ut den første delen – og den er FÆL.
NB. Sluttsekvensen har en lyd- og lyseffekt som vil kunne være faretruende for epilektikere og følsomme folk. Det samme gjelder en del av de andre sekvensene.