Museet for Samtidskunst 29.09.01 – 30.12.01
Tegn – Jan Groths kunst
Jan Groth er nå blitt 63 år og vært aktiv som kunstner i de siste førti. Dette er en stormønstring av Groths arbeider, den største retrospektive til nå. Den omfatter tre malerier, 80 tegninger, 15 skulpturer og 30 gobeliner (vevete tepper).
Deler av denne utstillingn ble vist allerede i Japan i mars i forbindelse med et statsbesøk og skal med visse justeringer videre til Nord-Irland og Memphis, USA.
De som har fulgt Groths arbeider opp gjennom årene vil huske overgangen fra den sorte strek på hvit bakgrunn til den hvite markering på sort. Groth sier selv at han med dette skiftet oppnådde det han ville uttrykke. Personlig opplevde jeg dette som tilskuer for en del år siden og ble slått av den frapperende effekten.
Utstillingen har fått tittelen Tegn, noe som er betegnende for flere serier av Groths både gobeliner som tegninger. Han er en sann mester i å variere den ofte enkle strek på en slik måte at den gir mulighet for et vell av billedopplevelser og assosiasjoner samtidig som en som tilskuer undres over kraften i dette forenklete uttrykk.
I flere av disse teppene kan en legge inn f.eks. lysets brudd inn i mørket, den kontrasterende overgangen fra det sorte til det hvite, strekenes uforming med små endringer skaper en type vekst. I andre arbeider en lysende flukt over ‘lerretet’, dvs. det sorte teppet, som spenner fra det dramatiske til det lekende.
Groth begynte som tegner og maler og i de tre maleriene som er holdt i sort og grånyanser ser vi allerede et mulig utgangspunkt for hans videre kunstuttrykk. Hans første tepper med sorte motiver på hvit bakgrunn viser hans overgang fra tegner til å begynned og arbeide med tekstil. I denne forbindelse med mange års samarbeidspartner og senere kone tekstilkunstneren Benedicte Groth og han presiserer at uten hennes kunnskaper og arbeidsinnsats – de satt sammen og vevete en rekke av disse teppene – ville han ikke kunne uttrykke det han ønsket.
Hvis man følger motivene på tegningene ser man hvordan han arbeider seg mot en tydelig forenkling og kraft., og disse er mere varierte enn man kanskje forestiller seg.
For en del år siden begynte Groth også å arbeide med skulptur hvor han begynner med en tynn lang kjerne som han bearbeider ved å legge på og legge på slik at ‘streken får kropp med varierende silhouett og enkelte også med diskrete vridninger.
De som kjenner til Giacomettis tynne menneskefigurer vil her kunne se en viss paralellitet, men Groth presiserer at Giacomettihadde et volum som han har forminsket. Han presiserer samtidig at hans kunst er ekspressiv opptatt av å komprimere og forenkle og ikke et minimalistisk uttrykk.
Han poengterer også at han er meget fornøyd med å stille ut i Samtidsmuseets kraftfulle karakteristiske lokaler og har opplevd at han har kunnet gå i dialog med arkitekturen med sine kunstneriske arbeider.
Groths største arbeid til nå er sceneteppet på Dert Norske Treatret med sine overveldende dimensjoner. Dette vil være kjent for teaterets publikum. Andre vil nå kunne opppleve teppet i visse tider i utstillingsperioden.
Det er også tatt opp en film som varer i underkant av en time hvor Groth drøfter sitt kunstsyn og sin kunstneriske bane samt uttalelser fra kunstkritikere og andre som kommer med interessante og kunnskapsgivende stoff og refleksjoner angående hans kunstneriske arbeider. Det er også gitt ut en bok tidligere i år.
Størsteparten av sitt liv har Groth bodd i utlandet, først Danmark så USA. Nå bor han deler av året på Dagali og i New York og København.
