Jeg er Dina (I am Dina), etter Herbjørg Wassmos bok
norsk 2002
Marie Bonnevie, Gerard Depardieu, Bjørn Floberg, Wenche Foss, Katie Hardie, Hans Matheson, Christopher Eccleston, Pernille August, regi: Ole Bornedal
Ansvarlig for denne storsatsingen, danske Ole Bornedal, har med dette produsert Nordens til nå dyreste filmprosjekt. Han bestemte tidlig at for å bære frem denne kvinneskikkelsen, Dina, måtte han engasjere Maria Bonnevie, som han hadde sett i flere filmer tidligere.
Det satses stort og den er spilt inn med engelsk tale. Verdenskjente stjerner er engasjert i ledende roller som Pernille August og franske Gerard Depardieu. Filmen er spilt inn på Kjerringøy og er ment å foregå i siste del av forrige århundre i Nord-Norge. Filmen er basert på boken til Herbjørg Wassmo som kom for noen år siden.
For de som ikke har lest boken er dette en historie hvor Dina som 5-åring er utløsende årsak til at moren en sommer da gårdens folk vasker klær med kokende lut setter igang maskineriet igjen og moren blir dødelig skadet i lutbadet. Barnet får sjokk. Faren – støtt spilt av Bjørn Floberg – gir henne skylden for morens død. Dette fører til at hun isolerer seg og først når det skaffes en musikklærer til henne bringes hun via musikken tilbake til et fungerende liv.
Dette er en opplevelse som preger henne uhyre sterkt resten av livet. Hun utvikler seg til å bli en sterk jente som er sammen med gårdens folk, rir og er en del av den dramatiske fantastiske nord-norske naturen.
Hun blir dyktig til å spille cello og underholder gjester som kommer til gården, et stort og riktig handelssted som faren driver. En av farens handelsforbindelser og venner, spilt av Gerard Depardieu, blir besatt av henne og henvender seg til faren og sier han må ha henne og gifte seg med henne, noe hun ikke vil. Og så er den utløsende dramatikken satt.
Vi følger henne så videre en seks-syv år fremover.
Det storslåtte landskapet med karakteristiske handelssteder og båttrafikk fra denne tiden gir en fin og riktig ramme rundt historien. Filmen er til en viss grad bygget opp av episoder hvor noen utdypes mer enn andre. Enkelte skisser blir for korte til å underbygge det som fremsettes, andre får uforholdsmessig bred plass og virker lite poengterte og uttværende. Filmen er spekket med dramatiske sekvenser som får betydning for hennes videre liv.
Det manende utsagner Jeg er Dina som gjentagende ganger uttales i filmen, virker noe maniert og påstående uten at filmen som helhet klarer å gi et fyldestgjørende bilde av denne kvinneskikkelsen, hennes handlinger, temperament og valg.
Maria Bonnevie spiller i hovedsak godt men måten hun fremstilles på i enkelte scener gjør det vanskelig å godta påstanden om hvordan hun er – den sterke, selvstendige, manipulerende og sensuelle kvinnen med stor forretningssans. Gerard Depardieu som hennes mann gir i et noe dempet spill liv til denne rollefiguren som er helt besatt av henne samtidig som dette driver han hardt.
Det er blitt en ujevn og pretensiøs film. Den mestrer ikke å formidle det anslåtte stoffet og blir i perioder melodramatisk og generende.
Jeg har ikke lest boken og vet ikke hvor tett filmen følger teksten.
