Det Norske Teatret 9.9.2006
Rune Belsvik: Verdas mest forelska par
Morten Espeland, Kirsti Stubø, Pål Sverre Hagen, Ane Dahl Torp, Espen Løvås, Iren Reppen, Torbjørn Eriksen, Erlend Smalås, Regi: Kjersti Haugen
Rune Belsvik, kjent som en allsidig barne- og ungdomsforfatter, settes endelig opp på scenen igjen og “Verdas mest forelska par” spilles nå på Scene 2 på Det Norske Teatret. Handlingen er lagt til bygda Bløygen, verdens minste kommune med bare åtte innbyggere. Ordføreren (Ane Dahl Torp) er naturlig nok bekymret både for kommunes turistinntekter og generelle fremtidsutsikter, men øyner straks håp da hun ser annonsen i bygdas lokalavis om at “verdensmesterskapet i pludring og romantikk” snart går av stabelen i selveste utlandet.
Bygda har nemlig et lekent, småpludrende par i Morten Espeland og Kirsti Stubøs søte skikkelser. Der Espeland har tindrende blå øyne og en sexy dialekt som sine forførende fordeler, har Stubø lekenheten og fristerinnerollen i sin hule hånd. De leker seg i Gjermund Andresens flotte melkekartongscenografi, som med et lite grep kan forvandles til det store utlandet.
Forestillingens store styrke er enkeltprestasjonene til Ane Dahl Torp, Iren Reppen og ikke å forglemme Pål Sverre Valheim Hagen. Sistnevnte som sjalu og sint Bjørn Disel, som er ute etter å ødelegge forholdet til de to pludrende, er strålende bondsk der han strutter rundt på mopeden med pølsekiosken på baksetet. Ane Dahl Torp imponerer med sin evne til fornyelse, der hun vandrer fra den snerpete ordførerrollen (en rolletype vi aldri har sett henne i tidligere) til den utagerende forelskede Monellika i pludrekonkurransen utenlands.
Forestillingen passer både for voksne og barn, og Belsvik er flink til å ta vare på alle som for lengst er gått ut av folkeskolen. Han skildrer Bløygenbeboernes problemer på en måte som får én til å reflektere over de store sammenhenger. Problemene i Bløygen er små i en stor sammenheng, men store nok i den lille konservative bygda. Om forestillingen ender med pannekaker eller grøt, røper vi ikke. Gå å se, la deg more!
Artikkelen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling.
