Kjøpmannen i Venedig
Originaltittel: The Merchant of Venice
Premieredato: 11. mars 2005
Regi og manus: Michael Radford
Foto: Benoît Delhomme
Med Al Pacino, Jeremy Irons, Joseph Fiennes, Lynn Collins, Zuleikha Robinson
Nasjonalitet: USA Språk: Engelsk Produsent: Cary Brokaw, Michael Cowan m.fl. Produksjonsselskap: Sony Pictures Classics Musikk: Jocelyn Pook
En rekke filmatiseringer av Shakespeares skuespill de siste tiårene har gjort de gamle mesterverkene levende for stadig nytt publikum. Den nyeste i rekken, Michael Radfords “The Merchant of Venice” / “Kjøpmannen i Venedig” er en praktfull film som vil bli husket lenge, ikke minst på grunn av Al Pacinos mesterlige tolkning av jøden Shylock.
Med Al Pacino og Jeremy Irons i hovedrollene borger filmen for kvalitet, og publikum vil ikke bli skuffet. Handlingen i skuespillet – filmen – foregår som kjent i Venezia i 1594, en by som på den tiden er en verdensmetropol og et handelssentrum med seilskip på alle verdenshav. Antonio (Jeremy Irons) er en av byens handelsmenn og redere, og vakre, unge Bassanio (Joseph Fiennes) er en av hans venner. På tross av Bassanios gjeld og uvørne pengeforbruk, har Antonio ingen innvendinger med å hjelpe ham med et større lån for å kunne reise av sted for å fri til den vakre og rike Portia (Lynn Collins). Imidlertid har Antonio hele sin kapital bundet opp i fire seilskip som alle er på vei langveisfra tilbake til Venezia, så han må derfor kausjonere for lånet til Bassanio hos den rike pengeutlåneren Shylock.
Som alle jøder i Venezia på den tiden bor Shylock i jødenes getto som blir avlåst om kvelden, han må gå med rød hatt for å markere at han er jøde, og blir utsatt for hån og brutal behandling fra byens befolkning. Også fra Antonio. Shylock lar ikke anledningen gå fra seg til å inngå en gjeldsavtale som setter kausjonisten i en svært ubehagelig situasjon: Shylock tar pant i et stykke kjøtt fra Antonios egen kropp som han skal ha rett til å skjære ut hvor han selv ønsker dersom gjelden ikke blir betalt i tide. Renter på gjelden skal han derimot ikke ha. Det går som man frykter, gjelden lar seg ikke betale tilbake innen fristen, fordi alle skipene til Antonio forliser og går ned med både mannskap og last. Og Shylock krever sin pant…
I mellomtiden har Bassanio (ikke uventet) vunnet den vakre og intelligente Portia, men stormer tilbake til Venezia når nyheten når ham. Hans elskede Portia er imidlertid smartere enn man kunne ane… Mer vil vi ikke røpe av historien for dem som ikke har hørt den før. Men dette er også en historie om hvordan hat skaper hat. Al Pacinos gripende tolkning av Shylocks avmakt når han oppdager at også hans egen datter har stukket av med Bassanios følge, og hans hevntørst og raseri mot samfunnet, blir hovedsaken i denne filmen. Ikke til forkleinelse for Jeremy Irons‘ glimrende spill. Når man i tillegg får Shakespeares egne tekster nærmest som en spesialeffekt i filmen, samt flotte kostymer, Jocelyn Pooks vakre musikalske akkompagnement og en setting i Venezias palasser og kanaler, sier det seg selv at dette er filmen man ikke skal gå glipp av denne våren.
