Ta et stykke bergenser, spe med solide tekstforfattere, krydre med to tilstedeværende musikere og topp det hele med raus selvironi. Der har du oppskriften på senhøstens forestilling på Chat Noir, “I lånte fjær.” Bjarte Hjelmeland er mannen som har spilt alt fra Peer Gynt foran pyramidene i Cairo med Lise Fjellstad døende mellom hendene, til elskede parodier på blant andre the one and only, Wenche Foss. Nå gjester Hjelmeland Chat Noir, og vi fryder oss i 90 minutter med sterke tekster og storveis sjarm. Tove Kragset på tangenter/trekkspill og Bjarte Aasmul på gitarer lager en fin musikalsk ramme rundt det hele.
Chat Noir: I lånte fjær, med: Bjarte Hjelmeland, regi: Hege Schøyen
Instruktør Hege Schøyen har satset på den slentrende stilen og det kler Bjarte Hjelmeland godt. Det er uformelt, sjarmerende og ufarlig. Alle kan bli med, og alle blir med og engasjeres fra første stund. Det er hverdagshistorier fra en spennende oppvekst, gjenkjennelige situasjoner fra ungdomsårene og tankevekkende gjenhør. Alt fortalt med verdighet og respekt.
Pernille Sørensen vinner trofeet for de beste tekstene. “Borghild breaking bad” er stappfull av overraskelser, glitrende poenger og slappe hansker. Litt senere i showet låner Bjarte sine fjær til Anne Guro Bjørnstølstuggvatn, som briljerer med sin kunnskap om norske folkedrakter, med tilhørende overraskelser under stakken. John-Kristian Alsaker sin scenografi er enkel, men effektfull. Torbjørn Ljunggren sin grafikk/animasjoner treffer blink, og Cårejånni Enderud sine kostymer og masker er avgjørende for den gode blandingen av morosaker og alvor.
Bjarte Hjelmeland er en strålende entertainer. Vi må bare ha mer og mer.