Lille frk Norge
norsk film 2003
med: Marit Åslein, Bård Tufte Johansen, Ida Maria
Dahr Nygaard, Amanda Kvakland, Ingrid Lorentzen, regi: Hilde Heier
Denne filmen tar for seg det ytterst aktuelle problemet med det stadig mer hysteriske fokuset på skjønnhetsidealer hvor voksne lever på merkelige dietter og utsetter seg for både ulike innsprøytinger og fettsugning. Videre en stereotyp oppfatning av hvordan man skal presentere seg i forbindelse med opptredener og skjønnhetskonkurranser.
Her fokuseres det på hvordan dette nå omfatter fler og fler barn med mer eller mindre gale mødre og foresatte som dras inn i dette vanvittige sirkuset hvor pengesterke produktutviklere er en av drivkreftene.
Lotte er en jente som bor alene med sin far etter at moren døde for kort tid siden. Han er sikkerhetsvakt for dronningen og er dermed mye borte og blir utkalt på jobb ofte på kort varsel. Hun sliter med sorgen og savnet etter sin mor og blir glad da faren, Bård Tufte Johansen, nå forteller at de skal flytte sammen med hans nye kjæreste, spilt av Ingrid Lorentzen, og hennes datter Vendela (Amanda Kvakland).
Kjæresten er representant for et skjønnhetsproduktfirma og arbeider aktivt med datteren Vendela for å forberede henne til skjønnhetskonkurransen Lille frk Norge som hun selv vant uttallige ganger da hun var barn. Faren er fortsatt mye borte og Lotte blir overlatt i dette merkelige miljøet og får problemer med synet på seg selv og følelsene til sin avdøde mor.
Faren, Bård Tufte Johansen, gir et godt uttrykk for en overarbeidet men velmenende far og Ingrid Lorentzen gir et praktfullt skremmebilde av den gale stemoren med friske referanser både til eventyr og tradisjon. Jentene gir fine nyanserte fremstillinger av sine rollepersoner og til tross for at den har en del følelsesmessig røffe scener er det gjort på en måte som gjør at det går fint an å ha med seg barn fra ca. 9-årsalderen.
Dette er en film som i halvt eventyr halvt realistisk form og med rå humor og barske utleveringer viser galskapen i systemet men også tar opp følelsene far – datter og sorgreaksjoner.
En tankevekker med et dels grotesk uttrykk som så absolutt er på sin plass i dagens mediaverden!
