Oslo Nye Teater 22.1.2015. Chicago.
For et par måneder siden ladet denne anmelder opp med et besøk på Ambassador Theatre på Broadway/New York, for å piske opp stemningen foran Oslo Nye sin oppsetning av musikalen Chicago, som hadde premiere torsdag kveld. Etter 17 år er den Broadways lengst sammenhengende spilte musikal noen sinne. Filmatisert, elsket, bejublet og geniforklart gjennom en årrekke, musikalen som har alt man kan begjære. Mange store karakteristiske roller å bekle, krevende dansenumre og publikums forventinger er alltid skyhøye før Oslo Nye lanserer et nytt musikalprodukt.
Det er deilig å melde! Oslo Nye sin oppsetning av Chicago slår Broadwayvarianten ned i støvlene! Ensemblet har rett og slett bestemt seg. Fra første strofe i åpningsnummeret, der Eli Stålhand fokuserer beinhardt på prestasjon, sitter alt knirkefritt. Stålhand var danser i ensemblet for tretten år siden, da teatret satte opp Chicago sist gang. Denne gang får hun sitt fantastiske gjennombrudd som en komplett musikalartist. Presisjon, DIKSJON, dans, timing og samspill. Til fingerspissene. Og scenen deler hun med likså praktfulle, Hilde Louise Asbjørnsen, hennes desidert største rolle – hittil. Med jazz i stemmen, nye tekstelementer, forføreriske blikk og en råskap man sjelden ser.
Og orkester. Levende musikk. Tallet er ti – dyktige musikere, som får det til å svinge! Som for 13 år siden er det duoen Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovli Aamodt som er hjernene bak. Imponerende fornyelser, med tekstlige grep, scenografiske og koreografiske detaljer (englevingens krasj på vei ut, hurra!) og magi – imponerende magi, som man ikke kan avsløre selv fra de fremste rader.
Fjellstøtt står også Dennis Storhøi. Passe sleip, dekadent og nydelig klåfingret. Bentine Holm stråler, sjarmerer, og leker med publikum – akkurat som for tretten år siden. Liker dog at denne karakteren spilles av en mann, men det har ikke Hungnes latt oss få oppleve ennå. Henriette Faye-Schjøll sin «Mama» er dampende het og farlig. Meget farlig. Sindre Postholm sin ektemann tøflete tøffel, og hvilken vinkel du klarer. Best ever!
Superlativene kan hagle – love it!
