Dizzie Showteater 7.9.2006
Øystein Sunde: Sånn er’e bare
Mange år har gått siden Øystein Sundes første sommershow i 1971, og hans utallige plateutgivelser siden den gang tyder på at den folkekjære artisten har opplevd det som er å oppleve innenfor norsk underholdningsbransje. En bastant påstand, ja vel – men når Sunde ikke har evnen til å fornye seg blir det slik. Høstens show på Dizzie, “Sånn er’e bare,” er et show spekket med nye låter, men poengene har ikke forandret seg mye. Denne skribents første Sundeshow var tidlig på 1980-tallet, og det var som å gå i barndommen når man entret Dizzie torsdag kveld. Til og med Sundes jakke hadde samme farge og fasong.
Motorsager, jordfresere, frysere og PC-trøbbel. Vi har hørt det før. I showets tredje nummer, “det må du bare huske på,” ironiserer Sunde over alt vi til daglig glemmer. Grei tematikk, men det underfundige er at Sunde har glemt at poenget er utbrukt – i alle fall sett fra sitt eget ståsted. Sunde ser det ikke selv, for det er ingen som ler så godt av egne vitser som nettopp, Øystein Sunde.
“Sånn er’e bare” har blitt en stand-up forestilling for godt voksne mennesker, som har glemt hva Sunde har gjort tidligere i karrieren og som syntes at “sagaen om Harald Jordfreser” er like aktuell den dag i dag, som for – ja gud vet hvor mange år det er siden den sagaen så dagens lys for første gang. Angrepet på planene om et museum for norsk rock var artig. Sunde ironiserer over kulturpolitikernes pengebruk, og proklamerer sin manglende forståelse for hvorfor Norge trenger et slikt museum. Ironisk nok, en egen avdeling for “kjekt og ha” er uten tvil berettiget.
Sundes band “Meget i sløyd” spiller bra. Ompa til vi dør, men presist og gjenkjennelig. Ikke før mot slutten, i “Han hadde båt” tar det av. Fornyelse er en dyd, og Sunde behøver en innføring.
