Premiere Det Norske Teatret 24.1.2008
Rachel Corrie: MITT NAMN ER RACHEL CORRIE
Med: Kaia Varjord, Regi: Kjersti Horn
Det Norske Teatret har klart det igjen. De har valgt et meget aktuelt og samfunnskritisk manuskript og spleiset dette med en av Norges beste kvinnelige skuespillere. Store ord, men Kaia Varjord gjør en så stor prestasjon i “Mitt namn er Rachel Corrie” på teatrets prøvesal, at teatersjefer landet over nå kommer til å slåss om Varjords gunst.
Rachel Corrie er en meget oppvakt ungdom oppvokst i USA med Bush’ sin utenrikspolitiske agenda som bakteppe. Uredd, men samtidig livredd. Sterk, men samtidig menneskelig svak. Dette er historien om et provosert menneske, et menneske som ikke klarer å sitte stille å se på, et menneske som må gjøre noe. Og som gjør det. Rachel Corrie tok seg tid til å være engasjert. Hun dro til problemets kjerne. Skrev hjem og døde for noe hun trodde på. Stykket er basert på Rachel Corries tekster, e-post og dagboknotater.
Når man skal sette ord på hva som for tiden foregår på “loftet” på Det Norske Teater for tiden, så setter det følelser i sving. Sjelden har vi opplevd en så sterk teaterfortelling, og sjelden har vi sett en så ung skuespiller ha et jerngrep rundt sitt publikum. Scenograf Anna Heymowska har bygget opp en meterhøy scene, med en trapp midt på, omkranset av hvite lerret der bakteppet benyttes som videovegg. Observere også de lekre skyggeeffektene på sidelerretene. Det hele starter med en videopresentasjon av skuespilleren, der hun intervjues før prøvene til stykket tar til. Ungdommelig livsmot blir til ettertenksomhet og refleksjon. Kaja Varjord gjør en ufattelig gripende rolle. Hun er Rachel Corrie. Fra frokost til frokost, fra ungdom til død. Varjord har kontroll, teksten sitter som et skudd (i magen) og berører så inderlig.
Måtte så mange som mulig få oppleve denne jenta. Dagsrevyens budskap har blitt hverdagskost og med lettet bytter vi kanal. På Det Norske Teater kan du ikke rømme. Du må ta innover deg det som skjer. Med inderlighet og storstilt spill. Dette er rett og slett noe av det beste jeg har sett! Stor applaus til regissør Kjersti Horn og hennes sammensveisede gjeng!
