Latter 1.2.2006
Tatt av vinen
Anne Kat. Hærland, regi: Dagfinn Lyngbø
Anne Kat Hærland er en av våre fremste kvinnelige komikere og har en bred tilhengerskare landet over. Vi kjenner Hærland svært godt etter hvert, både fra aviser, TV, radio og biografilignende skildringer. Når hun nå står på scenen på landets beste stand-up scene “Latter,” er hennes evne til å fornye seg det største spenningsmomentet. Regissør Dagfinn Lyngbø har et klart og markert grep om regien, mens produsent og scenograf Grethe-Laila Fjelberg har valgt et enkelt scenebilde. Humoren skal komme i første rekke.
La oss slå det fast umiddelbart. Anne Kat overrasker positivt! Det er mer trøkk bak tekstene, selv om endel improvisasjon manglet på premieren. Dette vil utvilsomt komme utover i spilleperioden, og med noen få strykninger av håpløse nummer (Jesusnovellen var banal!) vil dette bli et sterkt sceneshow. Vi får høre akkurat passe mye om det mest medieomtalte fengselsoppholdet forrige år. Hennes rutinebeskrivelser for inn- og utsjekk er fantastisk god stand-up, selv om kroppsvisiteringen uteble. Her kunne Hærland fort mistet kontrollen og overøst oss med detaljer, men de uteblir. Heldigvis!
Petter Stordalens ungdommelige (og desperate?) klesstil, Pia Haraldsens tungveiende medieutsagn og medienes evne til fordumming er tematikk som sitter som støpt. Viktig og alvorsfylt, og gir oss tankevekkere i bøtter. Damen som ikke betaler for sine fadderbarn blar i Selectkatalogen og fråtser i menneskehetens dumskap. I løpet av den drøye timen uteblir latterbombende, men Anne Kat imponerer i sin evne til fornyelse. Dette går til himmels om ikke alt for lenge!
