Chat Noir 2.2.2011. Kipling: Jungelboken
Sturla Berg-Johansen, Geir Morstad, Kjærand Moe, Erik Wenberg Jacobsen, Shere Khan, Hilde Lyrån, Simon Andersen, Charlotte Våset.
Da Rudyard Kipling skrev sine fortellinger om Mowgli, Bagheera, Shere Khan, Baloo og Kaa, ante han nok lite om at Jungelboken skulle bli allemannseie i store deler av verden. For drøyt to år siden fikk Oslo-publikum oppleve en strålende opplagt Adil som briljerte på Det Norske Teateret som en dansende jungelgutt. Den Nationale Scene i Bergen satte for et år siden opp Jungelboken i en ny versjon, der manus ble bearbeidet av Vidar Magnussen. Manus, kulisser og dansere har blitt med på turen over fjellet til Chat Noir i 2011, men hvem er egentlig jungelens konge i det moderne samfunn?
Jungelboken på Chat Noir er et fornøyelig og vellykket prosjekt. Om man har gått langt nok i sine omskrivninger og nye poenger, kan diskuteres – men det er en vanskelig balanse hvorvidt man skal viske ut for mye av originalteksten. Det savnes mer finslipte replikker, men forestillingen har bøttevis med sjarm og man storkoser seg i salen. Kjærand Moe (Bagheera) blir forestillingens klippe. Moes stødige røst, elegante bevegelser og trygge væremåte gjør at både Mowgli (Skage Lem) og Keme Kameleon (Sturla Berg Johannesen) føler seg trygge. Berg Johannesen gjør en fabelaktig tolkning av den plagsomme og ganske så irriterende Kameleonen, og han vinner på sin folkelige og dønn ærlige fremtoning. Berg Johannensen eier Chat Noir sin scene i solonummer, og gir varme til alle han møter på sin vei.
Hilde Lyrån og Simon Andersen gjør alt de kan for å plage salen med sine skrik etter mat. Vellykket grep, selv om de burde fått mer å spille på rent tekstmessig. Geir Mostad gjør en trygg rolletolkning som Baloo, men elefantens gjentatte revyaktige inntredener forstår vi ikke helt meningen med. Shere Khan blir nok en gang Jungelbokens blikkfang, og Erik Wenberg Jacobsen har en fabelaktig stemme. Avsluttingen på forestillingen får tankene i gang.
Øystein Lund Olafsen er en mester i orkestergraven. Fullt trøkk hele veien, og en rekke lekre musikalske arrangementer. En flott blanding mellom klassikere og nyskrevet musikk. “Sommerfugldansen” og åpningsnummeret er særlig flotte. Jungelboken på Chat Noir passer for alle, med humoristiske innslag både for store og små.
