Once Upon a Time In The Midlands
Med: Rhys Ifans, Kathy Burke, Robert Carlyle og Shirley Henderson, regi: Shane Meadows
Jeg synes de ansvarlige bak Once Upon a Time In The Midlands burde anstrenge seg litt for å gi filmen en god norsk tittel til tross for at den henspiller Sergio Leones klassiske westernfilm Once Upon a Time In The West.
Her får vi beskrevet et engelsk miljø hvor en storfamilie deltar i et TV-show hvor samboerparet Dek og Shirley spilt av Rhys Ifans og Shirley Henderson deltar sammen med hennes svigerinne, eksmann og en skokk med unger.
Overraskelsen er at Dek frir på direkten med blomster og ring og Shirley etter lang tårevåt nøling sier nei. Dette ser hennes tidligere kjæreste Jimmy spilt av Robert Carlyle, og far til hennes datter, der han ligger og glipper med øya i bakrus.
Han tenker at det kanskje er håp for han tross alt og etter et ransstunt med kompisene drar han av gårde med pengesekken under armen. Og nå er det satt en ramme hvor konfliktene står i kø. Gamle følelser røres opp i, trusler og vold oppsøker den fredelige familien og relasjonene de voksne i mellom og foreldre-barn blir satt på harde prøver.
Familiene er stadig sammen både hos hverandre foran TV’en og på bingo og countrydansekvelder hvor Shirleys svoger underholder til stor glede for familie og venner. De har et nært og varmt forhold og stiller opp for hverandre.
Men Dek har fått seg en trøkk etter nei’et og hvordan skal han nå forholde seg?
Disse miljøene er tatt på kornet. Personene freser av gårde på sine dialekter så man må henge godt med i svingene for å få det hele med seg. Sterke følelser formidles så man blirt berørt. Det er finnyansert spill som virker ekte og gjennomlevd. Røfft, humoristisk, sårt og vemodig.
En film å ta med seg!
For ikke å forglemme musikken som brukes bevisst og understreker og gir tilleggsmening til endel situasjoner og opptrinn, tatt på kornet her også.
