Premiere Det Norske Teatret 3.4.2008
Brecht/Weill: Tolvskillingsoperaen
Sverre Bentzen, Marit Kolbræk, Heidi Gjermundsen Broch, Paul-Ottar Haga, Frank Kjosås, Espen Sandvik, rlend Olaisen, Sverre Solberg, Ingrid Jørgensen Dragland, Evelyn Jons, Sarah McDonald Berge, Niklas Gundersen, Marius Havik, Björn Sandberg, Lena Sandvand, Sunniva Egge Sipus, Eli Stålhand, Morten Svartveit, Rune Sæter, Trond Teigen, Regi: Georg Malvius
Det Norske Teatret møter våren med en rykende fersk premiere på “Tolvskillingsoperaen.” Regissør Georg Malvius tar oss med til fengsel i to etasjer hvor de innsatte ikler seg Tolvskillingsoperaens rollefigurer og setter opp en fengselsopera teatrets publikum blir vitne til. I sentrum finner vi den røffe harde ufølsomme Mackie Kniven (Paul-Ottar Haga) og hans to koner Lucy (Ingrid Jørgensen Dragland) og Polly (Heidi Gjermundsen Broch). Det handler om svik, falskhet, kjærlighet og hat. Den som byr høyest får oppmerksomheten, den som byr minst mister livet. En brutal virkelighet uten rettferdighetssans og lojalitet.
Bertolt Brecht og Kurt Weills fantastiske tekster og musikalske underfundigheter takler det mangfoldige ensemblet svært godt. Heidi Gjermundsen Broch er i en klasse for seg og hennes solopartier sitter fjellstøtt. Det er profesjonelt, innøvd og levende på samme tid og det er fantastisk å få oppleve hennes stemmeprakt. Samspillet med Ingrid Jørgensen Dragland er kjempebra og disse to drar mye av forestillingen alene. Paul-Ottar Haga blir litt for mye en parodisk Mackie Kniven, og det blir litt for mye Bør Børson-takter over rollefiguren. Han kunne med fordel ha rendyrket sluheten mer og droppet de smakløse publikumsfrieriene.
Ros til teateret for å ha beholdt Halldis Moren Vesaas komplekse oversettelse fra 1992 som får frem dybden i Brecht/Weills sitt univers. Et tips som vi med hell kan stjele fra våre svenske teatervenner er sangtekstgjengivelse i programmet. Tekstene fortjener et for- og etterstudium, og teateropplevelsen ville vært dypere og letter å ta del i. Tolvskillingsoperaen er et frekt valg i disse Bjørvikatider. Tematikken er blodig aktuell. Velferdsstatens manglende evne til å ta vare på sine innbyggere går som en sår rød tråd gjennom hele forestillingen.
