Premiere Nationaltheatret malersalen 29.4.2005
Jon Fosse : Melancholia
Øystein Røger, regi: Morten Cranner
Det fantastiske med teater er at det kan spilles på utrolig mange arenaer. Mangfoldet, kreativiteten og mulighetene er noe av det mest spennende med iscenesettelse. For noen er ukens høydepunkt å sette seg ned foran radioapparatet for å høre en av Radioteaterets flotte produksjoner, mens for andre er det å gå i teateret den ultimate opplevelsen. For ikke å snakke om eksperimentelt teater, der nye teknikker, scenografiske viriliteter og spektakulære kostymevalg er med på å skape en forestilling helt unikt laget for nettopp den aktuelle produksjonene.
Nationaltheatret søker dette året å lage Radioteater på en scene. Intime Malersalen, som på grunn av svært mye teknisk og varmeskapende utstyr til tider opplevdes som svært het, er åstedet for dette eksperimentet. På scenen er et langbord i pleksiglass dekket med elektronisk utstyr av ymse og et dukkehus der handlingen formidles på en enorm videovegg i bakgrunnen. Det er Øystein Røger selv som har ansvaret for handlingen i dukkehuset. Lags bordet sitter musikkansvarlig, ansvarshavende for lysdesign og AV-mix samt videografen/lydteknikeren. De er alle på jobb og skaper lydbilder og videomontasjer.
Men hvor blir det av essensen? Man skulle tro at det var Jon Fosses tekst som skulle være i sentrum. Den gang ei. Fosses tekst leses opp av Røger fra manus og katastrofen fullbyrdes da Røger i enkelte partier leses skammelig feil og snubler i ordene. Spenningskurven brytes, tempoet halter og mot slutten faller det hele sammen i intet.
Fosses tekst er en fantastisk velskrevet og spennende historie.
Å lese teksten i bokform eller høre den opplest på Radioteateret vil gi det lyttende publikum en mye større opplevelse enn å møte opp på Malersalen en varm maidag.
