Maximteatern Stockholm
Jesus Christ Superstar
Med: Oskar Bly, Anders Ekborg, Jenny Silver, Ted Åström, Lars Säfsund
Regi: Oskar Bly, Koreografi: Åsa Mirro & Rennie Mirro
“Jesus Christ Superstar” er denne høsten Maximteatern i Stockholm sitt hovedoppslag, med en rekke praktfulle musikalartister i ledende roller. Musikalen som ble skrevet så sent som i 1969 gikk hele åtte år sammenhengende på Broadway etter den kritikerroste premieren i 1971. Musikalen var gjenstand for kraftig debatt både hva gjaldt innhold og form, og for den yngre garde er filmen ofte tatt inn i pensum på ungdomsskolen.
Suverene Anders Ekborg setter standarden for oppsetningen i Stockholm. Etter å ha spilt sjakk i nesten to år på Cirkus er han nå å se i rollen som “Judas.” Ekborg har stemme, en følsomhet, en skuespillerstil og en timing man bare kan misunne ham, samtidig som Ekborg er avslappet og konsentrert rundt sine arbeidsoppgaver. Motspillet mot Oskar Bly (Jesus) fungerer bra, men Ekborg må ha rosen for at han klarer å skape dette elsk-hat forholdet bibelhistorien legger opp til.
Forestillingen er forøvrig preget av solide hovedrolleinnehavere som skaper et vanvittig bra trøkk, og et lite engasjert og blekt ensemble som trekker totalkarakteren en smule ned. Jenny Silver, med sin fløyelsmyke tolkning av Maria Magdalena, imponerer i stor grad gjennom hele første akt. Tolkningen av “Vad vet jag nu om kärlek,” kun akkompagnert av en enkel gitar i første del var ubetalelig vakker! Også Lars Säfsunds maskuline (men allikevel spretne) tolkning av rollen som Simon må kommenteres. Säfsund imponerer særlig med sin vakre vokal som klart er moden for større oppgaver.
Musikalen fungerer helt greit på svensk, selv om den engelske originalversjonen har flere og mer lekre nyanser. Det triste er at orkesteret helt, eller delvis, blir erstattet av en innspilling på CD. Det fratar forestillingen det livlige perspektiv som et orkester bidrar med og oppfattes til tider som alt for polert. Ted Åströms tolkning av den hysterisk morsomme Herodesrollen fikk heller ingen til å le. Det må være lov å finne en erstatter. Forestillingens vokale kvaliteter bør tilsi en utgivelse på CD, noe som man i Sverige er mye mer flinke til en her hjemme i fedrelandet. Oppfordringen er herved gitt!
Artikkelen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling.
