Premiere Det Norske Teatret 28.3.2009
Erik Gedeon: Evig ung – rock’n roll til du døyr
Thomas Bye, Charlotte Frogner, Trond Høvik, Gjertrud Jynge, Frank Kjosås, Marit Kolbræk, Anders Rogg, regi: Erik Gedeon
Det Norske Teater er nedlagt for førti år siden, kjente personligheter som Ane Dahl Torp, Paul-Ottar Haga og Bjørn Sundquist er avgått med døden, men noen få skuespillere er i høyst grad levende. Det nedlagte teatret er gjort om til et gamlehjem for pensjonerte skuespillere, der bestyrer og sykepleier Kolbræk har et deilig kvelertak rundt beboerne, hun er tross alt styreleder i foreningen «Ja til aktiv dødshjelp.» Thomas Bye, Charlotte Frogner, Trond Høvik, Gjertrud Gynge,
Frank Kjosås og Anders Rogg spiller rett og slett seg selv, men med et solid alderstillegg hvor Nina Blochs maske- og parykkdesign er praktfullt tilstede. Mia Runningens scenografi er avstemt og intim, men med overraskelser som krever et godt hjerte. Det er bare å forberede lattermusklene, for her sitter man foroverbøyd i to timer uten pustepauser.
I en slik type oppsetning er fallhøyden vanvittig stor. Det er så mange hull man kan ramle ned i, og det er fantastisk å se at regissør Erik Gedeon har full kontroll hele veien. Den norske bearbeidelsen er suveren og skuespillernes timing setter oss tilbake til en svunnen tid. Tomas Bye er på mange måter vår tids Leif Juster. Akrobatikk, mimikk og presisjon er en fryd for øyet. I samspill med en utrolig søt Charlotte Frogner, blir de et nydelig gammelt ektepar som fremkaller tårer allerede ved første strofe.
Handlingen er enkel. Når bestyrerinnen er tilstede er gamlehjemmet preget av senilitet, død, forråtnelse og kremasjon. Marit Kolbræks arie er en fantastisk tekst i sin grusomhet. Når bestyrinnen forsvinner blir gamlingene unge igjen, i alle fall til sinns. En rekke gamle slagere får nytt liv ved hjelp av en stum Anders Rogg ved pianoet. Trond Høviks medley er et stilriktig høydepunkt, og Frank Kjosås’ fraværende blikk glemmer vi aldri. Faen ta, også til Gjertrud Jynge. Hun briljerer som frisk nordnorsk dronning med reven hengende rundt halsen.
Evig Ung på Det Norske Teater anbefales på det varmeste. Det er en hylende morsomt stykke teater, med en underliggende tone man skal bære med seg videre i livet. Sårhet og humor – en uslåelig kombinasjon.
