Museet for samtidskunst 11.1. – 9.3.2003
Body Matters. Samlingen i perspektiv 5 – verker av Gary Hill, Vanessa Beecroft, Knut Åsdam, Peter Land, Victor Lind, Mark Wallinger, Camille Norment, Mirjam Kuitenbrouwer, Snorre Ytterstad, Marina Abramovic, Oliver Payne/Nick Relph og David Claerbout
I sammenheng med den omfattende presentasjonen av Samlingen i perspektiv 5 er hele annen etasje viet videofilmer av 12 forskjellige kunstnere hvorav 10 av arbeidene er i museets eie. Av disse er tre norske, de andre fra ulike andre land. Alle er laget i perioden 1995 – 2001 og er av variert lengde.
Allerede i trappen opp til annen etasje møter vi Mark Wallingers Angel på storskjerm, en mann med hvit stokk som går og går på samme sted i en rulletrapp mens folk sklir forbi med markert lydkulisse.
Amerikanske Camille Norment med sitt verk Closure har tatt for seg et flere etasjers bolighus med bakhave i en amerikansk storby og følger over tid hva som skjer for en betrakter som opplever at man er i en stille oase.
Peter Land har med sin korte videoinstallasjon Step ladder Blues 1995 nettopp fanget det folk frykter på flere plan, det fysiske turbulente fall. Mirjam Kuitenbrouwer har laget en finurlig video hvor en person i en huske stadig viser nye poengterte tekstbrokker som kommer til syne under husken. En sjelden original ide!
Gary Hill har to videoer som vises i de to store sidesalene, den ene er en døvetolks håndbevegelser paralellført med tekst. En både interessant og tankevekkende opplevelse. Den andre, Wall Piece, viser en person som stadig braker inn i veggen i et pulserende lys som kontinuerlig bryter handlingen. Dette følges av understrekende lyskulisser og gir en skremmende og plagsom effekt.
Victor Lind har gjennom år arbeidet med hva som skjedde med en del norske jøder som ble deportert under siste verdenskrig i 1942. Han vil klarlegge hvem som var ansvarlige for forbrytelsene og hva som skjedde med de ansvarlige under det omfattende oppgjøret etterpå.
Ved hjelp av fire store videoskjermer med tekster og bilder har han beskrevet hvordn handlingsforløpet foregikk, hvem som ga ordrer og hvordan de ble fraktet bort. Så følger han disse folkene fra politiet etter krigen hvor det blir et mangelfullt oppgjør og ansvar pulveriseres. Fortsatt står denne tragedien uten at det norske samfunnet i dag vil ta ansvaret inn over seg.
Vanessa Beecroft har en video hun kaller VB 36som viser en gruppe unge, vakre, meget slanke og nakne kvinner som står nesten ubevegelige i lange perioder uten mimikk. De bare skifter stilling av og til og setter seg ned i korte perioder. Denne stillestående nakenheten får fort et preg av sårbarhet og utsatthet og man opplever at disse kvinnene er blottet og utlevert på flere plan, ikke bare det rent fysiske. Man utvikler et behov for å skjerme dem.
Disse videoene spenner over et vidt temafelt og viser med stor tydelighet hvor forskjellig dette mediet brukes og spennet mellom det nærmest beskjedne og nærmest teatrale kraftfulle uttrykk kan være.
