Premiere Centralteatret 5.1.2005
Ingar Sletten Kolloen: Jeg kunne gråte blod
Ellen Horn og Ola B. Johannessen, regi: Bentein Baardson
Centralteatret åpnet vårsesongen 2005 med å gi oss innblikk i to av Norges mest omtalte litteraturpersonligheter gjennom tidene. I Bentein Baardsons nære regi og Tine Schwabs opprivende scenografi møter vi ekteparet Hamsun kort tid før Knuts død, der de mimrer og ser tilbake på sine kompliserte levde liv.
Dette er utvilsomt en kveld for de som har lyst til å se stor skuespillerkunst. Ellen Horns såre og dramatiske tolkning av kvinnen som ofret mye, kanskje for mye, for sin ektemann er strålende. Å tolke denne kvinnen, som elsket og hatet, kjempet og led, gråt og lo, er ingen lett oppgave å ta på seg.
Horn tar med seg en god porsjon erfaringer fra sin forrige rolle som Sigrid Undset, men klarer likevel å skape en ny sterk kvinnerolle, på tross av at den ytre maske er tilnærmet lik. Og da har Horn klart oppgaven. Hun har gått inn i en kvinneskjebne, analysert og tolket, og kommet ut med en troverdig sceneperson som publikum tror på og respekterer fra første replikk.
Samspillet med Ola B. Johannessen er til tider så gnistrende at selv skuespillerne har problemer med ”å sette sjøben.” Johannessens kraftfulle fremtoning og illsinte karakter er som skapt for den bitre, men småflørtende, Hamsun.
Unikt er det også å se at skuespillerne klarer å skape en slags familiær hygge/uhygge, selv om de er på scenen. Det må bare oppleves! Ingar Sletten Kolloen er nok en gang mannen bak teksten om Hamsun, så de biografiske kunnskapene som drypper ned over publikum er troverdige og godt gjennomtenkt.
Riksteaterets oppsetning er en fantastisk start på et spennende teaterår og er en påminnelse på om at vi bør vie mer tid til kjærligheten og mindre tid til hatet, hvis man har som mål å ende sitt liv med fred i sjelen.
