Nationaltheatret 10.5.2005
Racine: Fedra, bearbeidet av Jon Fosse
Göran Ragnerstam, Kristofer Fransson, Suzanna Dilber, Irma Schultz Keller, Felix Engström, Trine Wiggen og Ragnhild Hilt regi: Eirik Stubø
Svenske Riksteatern gjester i disse dager Nationaltheatrets Malersal med det klassiske 1600-talls verket Fedra. Jean Racine regnes som en av Frankrikes fremste tragedieforfattere og Nationaltheatrets egen Eirik Stubø har regien med støtte i Kari Gravklevs minimalistiske scenografi. La det være sagt med en gang, dette er en teateropplevelse av de sjeldne – tatt i betraktning at vi befinner oss på norsk jord. Det svenske teamet, med Göran Ragnerstam i spissen i rollen som Athens konge Theseus, spiller presist med en diksjon og en stemmekontroll som vi sjelden opplever maken til her i Norge. Skuespillerne stråler på scenen, med en verdighet og scenisk styre man bare kan misunne dem.
Fedra er en liten perle av et drama, velegnet for scene, som fungerer svært godt på Malersalen. Intimiteten styrker følelsen av et intenst dramaet, som likevel har en handling som drives fremover uten snegletendenser.
Forestillingens svakheter blir de to norske skuespillerne i stykket. Først og fremst krasjer språket. Stubø har dessverre valgt at hverken Ragnhild Hilt eller Trine Wiggen får lov til å bruke sitt morsmål. De stotrer seg frem med den svenske teksten, og fokus blir på tekstuttale fremfor skuespilleri. Derfor blir det hele altfor stivt og kaldt. Kontrasten blir også stor, da de svenske skuespillerprestasjonene overgår hva vi er vant med fra norske scener.
Fedra er en liten perle i maikvelden
