Tsjekov: Ivanov
Svein Tindberg, Iren Reppen, Svein Erik Brodal, Jan Grønli, Hilde Olausson, Ingrid Bolsø Berdal, Nicolai Cleve Broch, Nina Woxholtt, Hallvard Holmen, Trini Lund, Øyvin Berven Regi: Hans Henriksen
Når Det Norske Teateret setter opp Tsjekovs Ivanov på den intime Scene 2 denne sesongen, er det et solid stykke solid teaterarbeid som ligger bak. Scenografisk svært spennende, med to drivhuslignende hus tett i tett, der publikum får oppleve handlingen fra hele tre vinkler i løpet av forestillingen. I likhet med scenografien er Erlend Birkeland også mannen bak kostymene, som anno 2005 får oss til å forvente ett visst nåtidsdrama. Den kinesiske take-away maten i det forestående bryllupet er herlig spekket med symbolsk tolkningsmateriale!
Dessverre virker det som om skuespillerne og instruktøren er riktig ferdig med det som skulle bli et solid Tjekhovdrama.
Svein Tindbergs Ivanov, blir uengasjerende og lite troverdig. Det virker som Tindberg ikke helt tror på det Nikoláj Alekséjevitsj står for, og da blir det feil. Hans motspiller Iren Reppen, som den oppofrende og elskende kona Ánna Petróvna, får heller ikke til det glødende og temperamentsfulle samspillet med Tindberg. Publikum sitter uten medfølelse.
Imidlertid imponerer Ingrid Bolsø Berdal som Sásja! Hun flørter og leker med publikum, og Ivanov, i annen akt. Bolsø Berdal har all ære for den spenningen som eksisterer mellom Ánna Petróvna og Sásja, og får publikum til både å elske og hate henne. Herlig skuespilleri!
I positivt favør er det også på sin plass å nevne Svein Erik Brodal som den bittermuntre greven! Brodal gjør nok en gang en solid prestasjon på scenen og får frem en herlig grinebitterskikkelse. Nicolai Cleve Broch som den snille og overengasjerte legen, skal også ha ros for en god rolletolkning på tross av noen overspilte enkeltscener.
De ytre rammene er tilstede, men her trengs mer prøvetid for at dette skal bli engasjerende teater.
