Sønnens Rom
italiensk 2001
norsk premiere 18.1.2002
Denne filmen vant Gullpalmen i Cannes, noe som etter min vurdering er høyst velfortjent. Filmen viser i bredde og nærværende og inngående observasjon hvordan mennesker forholder seg og reagerer når deres liv totalt omkalfatres ved høydramatiske situasjoner og ulykker.
Den mannlige hovedpersonen – Nanni Moretti – er i 40-årene, har psykologipraksis og lever et harmonsk og aktivt familieliv med ektefelle og tenåringsbarn. Vi introduseres til en rekke av hans klienter og deler av hendelser og samtaler mellom han og klientene som viser et bredt spekter av psykiske problemer. Dette står i skarp kontrast til hans familieliv.
Så skjer en dramatisk vending som totalt endrer livssituasjonen og slår inn i familiens liv. Men dette medfører også over tid en dyptpløyende refleksjon blant annet i møtet med nye relasjoner.
Dette er en film hvor en velger å ta opp temaet sorg på en gripende og innsiktsfull måte uten ironi men med åpen søken. En film som gjør inntrykk og som en verdsetter at er blitt laget.
Miljøer og personer er nyansert og ypperlig fremstilt.
