Victoria Teater 25.8.2005
Knut Nærum: Ibsens samlede verker
Med: Monika Hjelle, Jan Martin Johnsen og Bjarte Hjelmeland, regi: Bjarte Hjelmeland
Victoria Teater har gjenoppstått takket være Thomas Giertsen og hans støttespillere. Den publikumsvennlige og intime revyscenen er endelig i bruk igjen etter lengre tids konkursfravær, og i anledning Ibsenåret var det naturlig å dra det hele i gang med Ibsens samlede verker. Knut Nærums manus har først hatt sin premiere i Apotekergården i Grimstad sommeren 2005, før Festspillene i Bergen fikk anledning til å oppleve gledesrusen i mai i år. Litt omskrevet, men uten å tukle for mye med originalmaterialet, inntok tre komikere av stort format Victoria Teater torsdag kveld.
Knut Nærums manus genierklæres herved. For de som aldri har tatt i et Ibsenstykke (ikke med ildtang engang), er denne forestillingen en fantastisk morsom introduksjon til Norges mest anerkjente dikter. For de av oss som har lest, sett, analysert og vokst opp med å bli inspirert av Ibsen, er dette humor av første klasse. Ethvert ord som kommer fra komikernes munn er nøye gjennomtenkt (nesten), og proppfulle av humoristiske korn signert Ibsen selv.
Og hvilke komikere som står på scenen. Egentlig får man lyst til å skrive en liten avhandling om Monica Hjelle. Hvilken fantastisk scenepersonlighet. Utstråling, stødighet, presisjon og hennes diksjon fortjener stående applaus alene. Hun takler det uforutsette, det innstuderte og improvisasjonens kunst på beste måte. Hun sjarmerer, får oss til å le og gråte. Ibsens “Et dukkehjem” som dukke-, nei figurteater, blir hennes store høydepunkt. To raggsokker og en figurteaterscene er alt hva Hjelle behøver for å lage komikk av ypperste klasse. Vi bøyer oss i støvet og applauderer.
Jan Martin Johnsen er en fjellstø trønder med høyt tempo, utallige ansiktsuttrykk og med bøtter av sjarm og utstråling. Johnsen, som Kulturspeilet i april omtalte som en komedieskuespiller av klasse, er et funn for norsk revy. Om Johnsen klarer å fornye seg og spille på nye strenger i fremtiden, tør vi påstå at en ny Juster kan være på vei.
Midt oppe i det hele står Bjarte Hjelmeland. Med et ben i regissørstolen og det andre på scenen, er han forestillingens primus motor. Denne forestillingen kan han ut og inn, etter prøveperioden og mange spilte forestillinger både i Grimstad og Bergen. Forestillingen har “satt seg” og det er bare å lene seg tilbake å nyte hvert sekund. Hjelmeland henger (nesten) med i alle svingene og hans herlige Wenche Foss-parodi, for anledningen som Fruen fra havet, er innsiktsfull og intelligent.
Hva forestillingen handler om? Ibsens samlede verker blir presentert raskt, effektivt og lekent på en drøy time. Alle lærer noe av oppsetningen, uansett bakgrunn. Her er Ibsen gjort tilgjengelig for et vidt spekter av publikum. Og enhver Ibsenentusiast vil ha stor glede av å se “Terje Vigen” som sportsreportasje, “Brand” som musikal, “Peer Gynt” i Albert og Herbert-stil og “Samfundets Støtter” som countryslager fra Holmenkollen.
Gå utenom, sa Bøygen.
Gå innom, sier vi.
