Riksteateret Nydalen 1.9.2010. Eugene O’Neill: Lang dags ferd mot natt.
Med: Liv Ullmann, Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen, Pål Sverre Valheim Hagen og Viktoria Winge. Regi: Stein Winge.
Fem minutter før teppet gikk opp for Riksteaterets store satsning denne høsten var publikum musestille av forventning. Liv Ullmann tar farvel fra scenen med Eugene O’Neill sin Lang dags ferd mot natt, og regissører og instruktører landet rundt kan gremmes over at ikke Ullmann har fått en større plass i norsk teaterhistorie. Et imponerende turneprogram, samt gjestespill på Nationaltheatret og på Dramaten i Stockholm står nå for tur – det er bare å glede seg til de med billett.
Lang dags ferd mot natt er en overveldende teateropplevelse når aktørene spiller på sitt beste. Riksteaterets oppsetning er noe mer enn dette. Den inneholder topp skuespillerprestasjoner i alle ledd. Først og fremst har oppsetningen en hovedrolleinnehaver som bygger sin karakter sten for sten opp mot et grufullt klimaks. Liv Ullmann er tilstedeværelsen selv og gir liv til en Mary som tar grep om hjerterota. Ullmann er ikke bare nær, hun har også en fremragende diksjon og en imponerende språkføring. Forestillingen har videre birolleinnehavere som trer inn i sine roller på mesterlig vis. Anders Baasmo Christensen briljerer som sønnen James jr. Baasmo Christensen leverer mesterlig, særlig i andre akt og hans konfrontasjon med faren er både sår og forløsende. Pål Sverre Valheim Hagen takler rollen som sønnen Edmund godt, men burde ha fått snakke sin opprinnelige dialekt, da det av og til går på bekostning av konsentrasjonen når han snakker bokmål. Best er utvilsomt Bjørn Sundquist som på rappkjeftet vis gnistrer i samspill med Liv Ullmann. Et minne for livet. Scenograf John-Kristian Alsaker skildrer et hjem i bevegelse uten at det stjeler for mye oppmerksomhet.
Liv Ullmann entrer scenen med en spesiell verdighet. Sårheten ligger på overflaten og vi blir gradvis kjent med en fortapt sjel som desperat prøver å unngå det uunngåelige. Fornektelsene svir ekstra hard og likegladheten er smertelig tilstede.
Regissør Stein Winge gir skuespillerne rom – vellykket fra begynnelse til slutt.
