Kulturnyheter

TIDEMAND OG GUDE I NASJONALGALLERIET

Nasjonalgalleriet 28.9. – 7.12.2003
”Der aander en tindrende Sommerluft…”
Adolph Tidemand og Hans Gude,
Hans Gude. På papir

I 1879 malte Gude dette lett gjenkjennelige motivet fra Bærum, nemlig "Sandviksfjorden"
I 1879 malte Gude dette lett gjenkjennelige motivet fra Bærum, nemlig “Sandviksfjorden”

Nasjonalgalleriets storsatsing denne høsten er foranlediget av at det i år er 100 år siden Hans Fredrik Gude døde. Ettersom Tidemand og Gudeikke bare er et begrep i norsk kunsthistorie, men også for et stort norsk publikum, er det naturlig at museet markerer dette med en stor fellesutstilling over disse to berømte “gullalder”-kunstnerne. Samarbeidet mellom Tidemand og Gude har gitt ettertiden noen av våre mest berømte nasjonalskatter, men likefullt varte dette samarbeidet bare noen få år, og denne utstillingen viser i full bredde deres vidt forskjellige utvikling og kunstnerpersonligheter,

Adolph Tidemand: "Tvekamp i et bondebryllup" 1864
Adolph Tidemand: “Tvekamp i et bondebryllup” 1864

Både Adolph Tidemand (1814-1876) og Hans Fredrik Gude (1825-1903) studerte ved Kunstakademiet i Düsseldorf og var bosatt der i store deler av sitt liv. Gude ble sendt til Düsseldorf allerede som 16-åring (i 1841), og hans samarbeid med den eldre landsmannen Tidemand, som da var professor, begynte med “Brudeferden” i 1847. I alt malte de fem motiver sammen, med tildels flere utgaver av hvert motiv. 

"Fiskere i havsnød" fra 1859 var det siste arbeidet Tidemand og Gude gjorde sammen
“Fiskere i havsnød” fra 1859 var det siste arbeidet Tidemand og Gude gjorde sammen

Det siste verket de malte sammen var “Fiskere i havsnød” i 1859. Selv om de bevarte vennskapet livet ut, gikk de etter dette kunstnerisk sett hver sin vei. Gude fulgte tidens tendenser til en mer realistisk landskapsoppfatning, mens Tidemand skapte sine stadig mer berømte portretter og skildringer av norsk folkeliv. 

Tidemand ble boende i Düsseldorf frem til sin død i 1876, mens Gude, som var blitt professor ved Düsseldorfakademiet i 1854, forlot dette lærestedet i 1862 og forflyttet seg i egenskap av lærer og professor til Wales, Karlsruhe og til slutt Berlin.

Tidemand og Gudes aller mest kjente fellesarbeide, "Brudeferden i Hardanger" ble malt i hele syv utgaver mellom 1847 og 1854, med varierende bakgrunn, antall båter og deres plassering, og formater
Tidemand og Gudes aller mest kjente fellesarbeide, “Brudeferden i Hardanger” ble malt i hele syv utgaver mellom 1847 og 1854, med varierende bakgrunn, antall båter og deres plassering, og formater

Ikke minst er det interessant å se kontrastene mellom deres fellesverk “Likferd på Soknefjorden” som de malte i 1853, og Gudes versjon av det samme motivet som han malte alene mange år etterpå, i 1866. Landskapet er det samme, men robåten befinner seg langt fra land, og figurene og ansiktene spiller en mindre rolle. I stedet for Tidemands psykologiske nærbilde av de sørgende, får man en fortettet og sorgtung stemning av lys og skygge, og skyer som henger lavt over et mollstemt landskap.

Det er en imponerende samling verker Nasjonalgalleriet har lånt inn til denne store satsningen. En stor del av maleriene er utlånt fra private eiere, dessuten fra Det Kongelige Slott og en rekke museer i Norge og utlandet, i tillegg til Nasjonalgalleriets egne samlinger. Her har publikum århundrets anledning til å studere kunstnernes mest berømte verk såvel som ikke fullt så kjente motiver. Utstillingen på nærmere 150 katalognumre omfatter også folkedrakter, brudekroner og gjenstander som Tidemand anskaffet seg for å benytte i sine arbeider.

Parallelt med denne utstillingen arrangerer Nasjonalgalleriet utstillingen “Gude på papir” som omfatter over 70 tegninger, akvareller og trykk fra hans 50 års kunstnerliv.

Begge utstillingene i Nasjonalgalleriet vises frem til 7. desember.

Sjekk også

Frida Kahlo

Er du i London i sommer er dette en utstilling du må få med deg. …

Naturens kraft

J. C. Dahl (1788–1857) var den norske kunstneren som kanskje mer enn noen annen skildret …