Premiere Nationaltheatret 13.10.2011. Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen (Inspirert av filmen “Mama”/”Rockn Roll Wolf” av Elisabeta Bosta): Rockeulven
Øystein Røger, Lena Kristin Ellingsen, Mari Maurstad, Anne Guri Tvedt, Fransiska Sveinall, Trine Wiggen, Anne Marit Jacobsen, Heidi Goldmann, Lasse Lindtner, Anne Marie Ottersen, Hennika Skjønberg, Stine Mari Fyrileiv, Pia Tjelta, Anne Krigsvoll, Tone Danielsen, Finn Schau, Per Egil Aske, Endre Hellestveit, Kjersti Elvik, Tor Ivar Hagen, Bernhard Arnø.
Regi: Tyra Tønnessen.
Vi har svaret på hva årets mest rocka førjulspresang til deg selv, eller andre du er glad i, skal være. Rockeulven på Nationaltheatret. Hanne Tømta satser friskt og scorer full pott når hun setter nær sagt alle sine gode krefter i sving og lager familiemusikal som har snert både for voksne og for barn.
Denne kritiker hadde på uforklarlig vis klart å unngå TV-klassikeren, som mange har et sterkt forhold til. Dette ble det første møte med en usedvanlig sterk kjærlighetshistorie, som har flere parallelle historier på mange plan. Forestillingen er anbefalt for barn fra femårsalderen, og det er klokt. Mye av teksten går over barnas hode, men det er nettopp dette som gjør forestillingen til en av Nationaltheatrets største suksesser noensinne.
Det koker i salen, og flere fortvilte foreldre får store forklaringsproblemer underveis, da de yngste ofte krever forklaring på ord og begreper straks de blir uttalt. En herlig puls, og endelig ser vi musikaler på Nationaltheatrets hovedscene igjen.
Det unike med oppsetningen er jo at flere av Nationaltheatrets fremragende skuespillere her benyttes i små roller. De får derfor en unik mulighet til å gjøre maksimalt ut av sine 
biroller og forestillingen får en helhetlig struktur vi sjelden har sett før. Anne Marit Jacobsen som kylling, Mari Maurstad som høne og Anne Krigsvoll som sau. Eller hva sies om Finn Schau og Per Egil Aske som henholdsvis grisefar og grisegutt. Her en et knippe av Norges fremste skuespillere i helt ny drakt, bokstavelig talt. Det morsomme er at enkelte av dem har naturlige talenter. Mari Maurstad er den fødte høne, både hva angår kroppsholdning, stemmeprakt og hodebevegelser. Anne Krigsvoll som sau er heller ikke dumt, særlig i dansesekvensene blir det ustyrtelig morsomt. Anne Marit Jacobsens kylling er søtere en sukker, og damen vet hva det vil si å spille for barn. Følsom presisjon og lekent tilstedeværende. Vi blir også fryktelig glad i Trine Wiggen sin høne. Det er noe med stemmen.
Som man forstår er dette bare birollene. Rockeulven er musikalens hovedrolle og Øystein Røger har fått oppgaven med å binde historien sammen. Det klarer han med glans. Røger imponerer som både tøff og brutal ulv, og som kjærlig forelsket. Lena Kristin Ellingsen som geit er perfekt. Den nordnorske dialekten gir troverdighet og styrker mangfoldet på scenen. Kjærlighetsforholdet til ulven blir både troverdig og søtt. Ellingsen klarer på mesterlig vis å kombinere rollekarakterens sterke morskjærlighet og geitas utferdstrang. Når geita mister stemmen blir alle i salen fryktelig stille. Det er tegn på at scene og sal smelter sammen. Dette er bare noen av karakterene og vi kunne fortsatt beskrivelsene i det underlige.
Kjersti Elviks jerv er en studie alene. Tor Ivar Hagens svært så feminine esel er ubetalelig morsom og de små geitekillingene er naturligvis til å spise opp…..
Det er ingen grunn til å sitte inne i høstmørket. Rockeulven på Nationaltheatret har blitt en forestillingen for hele familien, en forestilling som gnistrer.
