Premiere Centralteatret 31.8.2005
Larry Shue : Utlendingen
Johannes Joner, Linn Skåber, Eli Anne Linnestad, Kari-Ann Grønsund, Anders Dahlberg, Finn Schau og Bartek Kaminski regi: Torfinn Nag
Mye har skjedd siden 1983, på godt og vondt. Visst var Larry Shues «Utlendingen» en suksess på Torshovteateret i 1989, men enkelte ganger fortjener farser å bli lagt på hylla. Plottet i «Utlendingen» er i utgangspunktet godt. En av samfunnets mest beskjedne, tilbaketrukne og støvete borgere, får sjansen til å skape seg en helt ny identitet. Han får oppmerksomhet, kjærlighet og respekt. Med det nye dekknavnet «Charlie» får Karl Antonsen sjansen til å bli bygdas nye «snakkobjekt,» hans lille hevn mot livet som både har vært fylt med svik og utroskap.
I det Asta, den maskuline majoren med liten sans for livets myke sider, i Eli Anne Linnestads skikkelse entrer scenen går denne farsen i stå. I løpet av 10 minutter brukes overtydelig kommunikasjon mellom scene og sal som virkemiddel for å få oss delaktig i persongalleri og handling. Linn Skåber strever, Kari-Ann Grønsund overspiller, ikke bare overfor den stakkars utlendingen, men for hele salen. Nettet snører seg sammen, men publikum fanges ikke inne i nettet men på svært god avstand. Det hjelper også fint lite at Finn Schau må spille sin rolle både utenfor billettluken og ute i Akersgata.
Bartek Kaminski er forestillingens lyspunkt. Som Lille-Lars får Kaminski briljere både vokalt og med bevegelse. Han spinner rundt sin egen akse, spretter, spiser, danser og leker. Lille-Lars er skuespilles moralske alibi og Kaminskis nærvær varmer. Det er også i samspill med Kaminski at hovedrolleinnehaver Johannes Joner får brukt sitt komiske talent best. Stor ros også til Mette Jacobsens gjennomtenkte og detaljrike kostymer.
Tidene forandrer seg, noe som en av de avsluttende scener er et bevis på. En rekke tungt bevæpnede maskerte menn stormer salen, det ropes og lyses med lykter i mørket. Salen reagerer med taushet. Minnene fra terrortragedien i Dubrovka-teateret i Moskva kommer plutselig tilbake. La oss håpe at dette var siste gangen «Utlendingen» blir satt opp på en norsk scene. Det er grunner nok.
