Johnny Vang
Norsk 2003, regi: Jens Lien
med Aksel Hennie, Laila Goody, Fridtjov Såheim, Nils Vogt, Bjørn Sundquist, Marit A. Andreassen, Jan Hårstad, Joachim Calmeyer
Regiansvarlig, Jens Lien, har gitt oss en film som det er all grunn til å fryde seg over. Det er en vitalitet, energi og formidlingsevne som gjør at dette når ut. Her er saftige kommentarer, vittige humoristiske vrier paralellt med et stykke av livets beske virkelighet.
Filmen åpner med en frisk samleiescene hvor de gamle barndomsvennene Johnny, spilt av Aksel Hennie og Laila Goodey elsker så den gamle klubb-brakka holder på å dette fra hverandre. Vi introduseres deretter til et lite bygdesamfunn hvor alle kjenner alle og alle vet det meste om hverandre.
Men det er ikke dermed sagt det er enkelte å leve der eller forholde seg til hverandre. Her står motsetninger og konflikter i kø. Johnny har vokst opp på en dypt gjeldstynget gård sammen med sin mor, spilt av Marit A. Andreassen, og hennes samboer (Bjørn Sundquist).
Johnny har store fremtidsdrømmer om hvordan han skal dyrke meitemark og selge innen en nisjemarked. Og med enkle midler setter han i gang. Dette utvikler seg strålende fra markenes “ståsted”, men verre for Johnny som sliter med manglende innvilging av lån, store økonomiske forpliktelser og biler som crasher.
Laila Goodey er gift med hans barndomskamerat (Fridtjof Såheim) og de har en guttunge sammen i 12-årsalderen. Men det er store problemer i forholdet og Laila Goodey hygger seg med Johnny. Men da han vil at de skal flytte sammen avslår hun med å vise til ekteskapet sitt.
Det rører seg til på flere områder – men hvem står bak når Johnny blir slått ned og skutt på?
Filmen er tatt opp blant annet i Fåvang og Heidal og her vi vakker norsk natur som bakteppe til disse personene. Her har vi et stjernelag med rutinerte skuespillere i alle roller som risser sine karakterer med sikker hånd. Enkelte blir noe karrikerte men ikke så det tipper over.
Aksel Hennie som Johnny spiller så det er en glede å se ham, både i frydefull dans i fullskap om natten og i desperat jakt på hvem som er ute etter ham. Laila Goodey gjør en fin-nyansert karakter som venninnen og det sammen kan sies om Fridtjof Såheim.
Bjørn Sundquist står støtt som fjell i flere betydninger, akkurat tilpasset det nødvendige uttrykket.
Musikken er drivende meksikansk-inspirert, fint tilpasset handlingsforløpet, spritet opp med friske gamle rockelåter vekslende med nedtonet finstemt medfølge i de mer vare partiene. Dette er også med på å skape en egen driv og vitalitet over filmen.
