Film fra sør er over for denne gang

Og alle rekorder i publikumsbesøk er slått

En stor takk til publikum fra festivalsjef Lasse Skagen

Filmfestivalen Film fra Sør (startet i 1991) er en årlig kulturbegivenhet for mennesker som ønsker å se film fra verden utenfor Europa og Nord-Amerika. I år ble festivalen arrangert for 16. gang, og gjennom de ti dagene som festivalen har vart, har tanken bak festen vært å bringe en større forståelse mellom mennesker med forskjellig kulturbakgrunn og religion, bidra til å fjerne fordommer og dele latter, kjærlighet og håp. 

Film fra Sør festivalen ble åpnet torsdag 5. oktober av Nobel Fredsprisvinner Dr. Shirin Ebadi og kulturminister Trond Giske. På programmet sto over 140 filmer. Årets hovedfokus var iransk film, og festivalen presenterte kunstneren og gullpalmevinner Abbas Kiarostami(Smaken av kirsebær) gjennom en storstilt kunstmønstring med filmvisninger, der alle hans filmer, 12 spillefilmer og 20 kort- og dokumentarfilmer var med. Samtidig har det pågått en fotoutstilling på Stenersenmuseet, diktutgivelse på Tiden Norske forlag og en Workshop for norske filmskapere. Fotoutstillingen, SHADOWS IN SNOW, fortsetter til 29. oktober. (Samarbeidspartnere er Stenersenmuseet, ved Selene Wendt og Museo Nazionale del Cinema, Torino. )

Kanskje har vi klart å lære oss navnet hans nå, etter all mediedekningen. Abbas Kiarostami er den mest innflytelsesrike og kontroversielle filmskaperen i Iran etter revolusjonen. Han arbeider målrettet og kompromissløst, er tydelig i sin humanisme, har en underfundig og overraskende humor og prøver stadig ut måter å utfordre filmkunsten. Gjennom de siste tiårene har filmene hans både blitt hyllet og priset på internasjonale festivaler, og vi er glade for at vi nå har fått anledning til å komme nærmere hans kunstneriske prosjekt. Det er fremdeles mulig å se noen av hans arbeider, for Kiarostami-programmet fortsetter ut måneden.

Se verden fra en annen vinkel

Det var ikke lett å velge filmer. Fulle visningsrom på Cinemateket. Stor interesse, men også god markedsføring. Kanskje var det den som utløste noen kommentarer fra salen fra to kamerater. Den ene. – Hvem bryr seg om persiske filmer?! Den andre. – Det er hippt! Bare vent…tenkte jeg. Dere får garantert noe annet å tenke på når denne filmen er over. Det skal steinharde hjerter til for å ikke bli berørt av Abbas Kiarostami‘s filmer.

Hvis vi skal nevne en av de mange filmene til Abbas Kiarostami, må det bli HVOR ER MIN VENNS HUS? Filmen handler om en åtteårig gutt som går på skolen, og prøver å gjøre så godt han kan med å styre slik at alle hans pålagte plikter fra de voksne blir utført. Når Ahmad oppdager at han ved en feiltakelse også har fått med seg hjem skriveboken til sin klassekamerat som bor i en annen landsby, vet han at læreren kommer til å straffe kameraten, som er i fare med å bli utvist, hvis han ikke kan vise fram skriveboken med ferdiggjorte lekser. På tross av motstand og liten forståelse fra de voksne, beslutter Ahmad seg til å finne sin klassekamerat for å levere boken til ham, selv om han ikke vet hvor han bor… 

Det var med denne filmen Kiarostami fikk anerkjennelse ved internasjonale filmfestivaler. Filmen er fra 1987 og forteller om et tøft dagligliv i en iransk fjelllandsby der barn slites mellom de voksnes krav, pålagte plikter, mer eller mindre tilfeldige forbud og ideer om disiplin og oppdragelse. Lydighet. Respekt. Makt. Frykt. Ære. Redelighet. Sannhet. Løgn. Fortielser. Bitterhet. Hjelpeløshet. Fattigdom. Endring. Utholdenhet. Mot. Solidaritet. Vennskap. Humor. Varme. Fikk jeg med meg alt? Alt var iallfall med i denne filmen med den enkle, men tydelige handlingen. Filmen er tilegnet den store iranske poeten Sohrab Seperi(død 1980), og inspirert av hans dikt “Min venns hjem“.

Bedre kjent er filmen “Smaken av kirsebær” fra 1997, som vant gullpalmen i Cannes, og som representerer Kiarostamis endelige gjennombrudd som filmskaper. Dette er en sterk og visuelt mettet film, som i korthet handler om en mann som vil ta livet av seg, og prøver å finne noen som vil begrave ham…
Det er en uvant og overraskende vinkling han presenterer, men uansett hva man mener, så er filmen virkelig verd å se.

Filmprisene ble delt ut lørdag kveld den 14. oktober, og det var svært lite som liknet på Hollywoods prisutdelingsshow. Tettpakket i lille, store Tancred sal på Cinemateket, satt vi stille som tente lys, og ventet spent, med dempet belysning, utsøkt og lavmelt musikkinnslag og mange nye tanker etter en lang uke.
Alle var der. Nesten, da. Det ble holdt taler og alt som hører til. Og stemningen var varm og hyggelig og lettet og glad og opprømt… og etterpå ble det selvfølgelig fest! Og det var vel fortjent.

Publikumsprisen gikk til ELSA OG FRED (Elsa y Fred) av Marcos Carnevale, Argentina/Spania.
Det betyr at NRK kjøper visningsrettigheter til denne filmen, og at flere får anledning til å se den. Den anbefales på det aller varmeste… Og neste år er den igjen å finne på programmet til Film fra Sør.
Filmen fikk også hedelig omtale fra juryen for prisen Sølvspeilet, bestående av Geir Bergkastet ( Adm. Dir. Oslo Kinematografer), Anne Grete Preus (Artist) og Sirin Eide (Regissør), som mener den er en vitaminpille mot mismot og dårlig humør. – En imponerende presis fortellerstil med et stramt regigrep. Varm, morsom, overraskende, velspilt og ikke minst sjarmerende. Filmen med sin hovedkarakterer på 82 år, gir oss en fantastisk motvekt til nåtidens ungdomsidealisering.

I konkurransen om Sølvspeilet 2006, ønsket en samstemt jury at filmen WATER av indiske Deepa Mehta, skulle motta de 100. 000 kronene i distribusjonstøtte. Prisen er donert av Norske Filminstitutt.
Juryens uttalelse:
– Den er varm og samtidig sår om skjebne og urettferdighet bygget på religion og tunge tradisjoner.
– Den gir oss et unikt innblikk i en lukket verden.
– Filmopplevelsen slipper ikke taket i det man forlater kinosalen.
– Det er en film med høy estetisk bevissthet og en stemningsmettet lyd- og billedside.
– Den forteller en historie fra en periode og et land i stor omvelting hvor det oppstår tro på at gamle tradisjoner er foranderlige.
– I tillegg til en stilsikkerhet både på lyd og billedsiden, viser regissøren et stort engasjement for kvinneskjebner og mot et menneskesyn som fremdeles er utbredt i India
– En film som trekker linjer bakover i tid, og med det gir oss en innsikt i hvilken tankegang mange mennesker i verden fremdeles er preget av. Fra en tid der barnløse enker måtte leve et helt liv i forsakelse for å gjøre godt for sine døde ektemenn.

Det tok nesten 5 år å fullføre filmen fordi filmsettet ble angrepet av hinduistiske fundamentalister som protesterte mot tema. Produksjonen måtte utsettes og rollebesetningen skiftes ut, men omsider kom den hit, og nå kommer filmen også videre… vi gratulerer – og synes regissøren Deepa Mehta er en modig kvinne. 

FIPRESCI-prisen på 50.000 kr. gikk til STEMNINGER av Nuri BilgeCeylan, Tyrkia/Frankrike.
FIPRESCI er forkortelsen til Det internasjonale filmkritikerforbundet og juryen består av tre filmkritikere fra ulike land. Det er Oslo Kinematografers pris til en regissør som viser både dristighet og kvalitet.
Filmen har tidligere fått kritikerpris i Cannes.

Prisutdelingens store overraskelse til slutt var en helt ny filmpris som hvert år skal gå til en person, en regissør, skuespiller, produsent eller annet, som festivalen mener har gjort en fremragende innsats for filmkunsten i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Det ble både jubel og blitzlys i salen da Abbas Kiarostami fikk tildelt Film fra Sør’s ærespris for sitt arbeid innen film, fotografi og poesi. Og ingen så ut til å være i tvil om at det var han som kledde den hederen best..
Etterpå så vi på film…