Film fra sør-festivalen 11 – 20 oktober 2002
BOMBAY. India 1995. Regi: Mani Rathnam, Jean-Fares, Algerie 2001. Arabisk/fransk kortfilm. Regi: Lynes Salem, Drømmen om Lollywood. Norge 2001.Dokumentar. Regi: Ingvil Giske/Line K. Lyngstadaas
På 10 dager har det vært vist over 90 filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette året har det vært fokusert på indisk og arabisk film.
BOMBAY: Bredt lerret. Store bokstaver. Lidenskap og forviklinger. Forenklet
realisme. Sukkersøt sang. Og kjærlighet – og atter kjærlighet!
For den som fremdeles smiler overbærende og tenker kiosklitteratur og tabloid, når det snakkes om Bollywood-filmer, vil jeg anbefale å gå og
se én. Jeg gjorde det – og hva skjedde? Jeg ble like forelsket som dem på lerretet! Forresten var jeg ikke alene om det. Tancred-salen på Cinemateket fullsatt til siste plass. Og publikum var helt med. Vi lo og gråt.
BOMBAY er en klassisk Bollywood-film med simpelthen ALT. Og selvfølgelig; med så mye umulig kjærlighet at det nesten ingen ende er (men det går alltid bra tilslutt!) Og tonnevis med farger, musikk og dans.
Som mange av de indiske filmene, tar den også opp et passe brennbart tema i tillegg. I denne handlet det om religionskonflikten mellom hinduer og muslimer. Hele tiden tilstedeværende og utbrodert på en slik måte at kulturbrillene flimret på oss seriøse og beleste vesterlendinger. Men vi fikk med oss budskapet vi også, selv om vi tippet over noen ganger.
Slike filmer er kjent for å være lange, men denne filmen var overkommelig, bare 1 time og ca. 40 minutter. Vi får håpe at det nå vil bli lettere å få se de nye kvalitetsfilmene fra Bollywood, tross stygge rykter om at det ikke går så bra for den indiske filmindustrien. For filmene har blitt bedre. Men uansett kvalitet, er en Bollywood-film lik en forunderlig reise. Spander en kveld – spis litt indisk mat først, hvis det er vanskelig å komme i stemning, eller ta med nistekurv – og
opplev!
JEAN-FARÉS. Arabisk/fransk kortfilm.
En bitteliten film på 10 minutter – med kjempestor sjarm! Det er egentlig ikke måte på hvor mye styr det er mulig å skape ut av kombinasjonen; en dårlig opplyst gatestubb, en telefonkiosk og en enslig skuespiller. Helten er en ung araber som akkurat har blitt pappa. Hans kone er fransk. Han er overlatt til seg selv og sin gledesrus midt på natten – og vil ringe hele verden for å fortelle den store nyheten. Men – HVA SKAL BARNET HETE? Han ringer sin mor og far, sin kones søster.
I den tomme telefonkiosken får problemet uante dimensjoner gjennom familiehensyn, kulturforskjeller, tradisjon, stolthet og ære i et forrykende tempo. Og han ender opp i svært høymælte diskusjoner der kompromisser blir eneste løsning. Tilslutt blir alle de nye navne-sammensetningene umulige å håndtere – og framtidsutsiktene for sønnen står i fare. Men tenk da visst sønnen gifter seg med en vietnameser!
Filmen feider ut idet helten sitter på gulvet i telefonkiosken, lykkelig og oppgitt, og prøver å forklare det hele for sin kone med det resultat at de planlegger nye barn – med nye halsbrekkende navnekombinasjoner.
En hel-minimalistisk film – og et mesterstykke av en fortelling som bare vokser… takket være nærhet og innlevelse, masse humor, tett klipping og en troverdig skuespiller med et imponerende snakketøy.
DRØMMEN OM LOLLYWOOD. Norge 2001.Dokumentar.
Her blir vi med på turen til Shiraz, som vil bli filmstjerne i sine foreldres hjemland, Pakistan. Det er ikke helt lett, men Shiraz gir ikke opp, selv om han blir sett på som utlending i Lollywood, uansett hvor mye han strever og lykkes med å lære seg bedre urdu. Han får vite at han har talent, og det er iallfall noe å ta med seg hjem.
Filmen gir et lite glimt av filmindustriens hverdag i Lollywood, og vi følger bestrebelsene med å få innpass i en av de kommende produksjonene – både fra innsiden i Pakistan og fra ventetiden i Norge. Kanskje blir det en filmrolle for skuespilleren Shiraz. I mellomtiden drømmer han.
Filmen varer i 43 minutter.
En strammere presentasjon hadde sikkert gjort seg, for det var en del masete fyllstoff. Men det er lett å tilgi når ideen er kreativ og aktuell. Et friskt forsøk fra unge filmskapere som vi gjerne vil se mer fra.
Hver høst kommer filmfestivalen tilbake. En hel uke med massevis av filmer fra forskjellige land. Følg med og sett av tid på kalenderen for neste år – NÅ!
