Museet for Samtidskunst 26.1. – 1.5.2002
Marianne Heske: To whom it may concern
Etter mange år som en av våre internasjonalt best kjente kunstnere presenterer nå Samtidskunstmuseet en retrospektiv utstilling av tilsammen 21 hovedverk av Marianne Heske. De spenner over årene 1971 til i dag. Arbeidene består av video’er, installasjoner, serier, dias, plakater med fotografier og skulptur.
Marianne Heske har i mange år vært en aktiv og populær utstiller i Norge og de fleste europeiske land, samt Japan, Korea og USA. Hun har også representert Norge ved flere prestisjetunge internasjonale biennaler og fått stor oppmerksomhet og oppnådd stor publikumsappell. Vi kan nevne flyttingen og monteringen av tømmerløa Prosjekt Gjerdeløa (1980) montert i Georges Pompidou-senteret i Paris og fossen ved verdensutstillingen i Hannover (2000).
Marianne Heske var en av de første som arbeidet aktivt med videokunst så her kan man ha gjensyn med flere av hennes verk fra midten av 70-årene til midten av 80-årene. Mange av disse måtte restaureres og overføres til nye videoformater for ikke å gå i oppløsning. Blant disse er flere av hennes kjente arbeider.
Hun skaffet seg i 1971 en mengde identiske dukkehoder som hun senere har brukt som en nesten fast komponent i sine verk, blant annet i installasjonen Hall of Fame (1978) hvor hodet er plassert sammen med tyve andre gipsbyster av kjente personer fra antikken og frem til våre dager sammenstilt med to monitorer som viser publikums bevegelser i nåtid og i litt forskjøvet tid. Ert aktivt grep fra Heske som er opptatt av betrakterens og tilskuerens deltakelse og medskaping.
Videre en serie hvor dukken er fotografert sammen med barn og voksne i ulike situasjoner samt en serie med store fotografier hvor dukken er plassert som hode på en rekke kvinner og menn, hvor hun også fokuserer på de ulike plasseringene av hjernens fysiske deler. Det samme motivet er brukt i en stor dekorert gulvflate.
I 1979 tok hun en rekke portretter på en gresk øy. I 1992 gjentok hun prosjektet med å fotografere barn og voksne i Russland (Sibir). På slutten av 80-tallet utviklet hun en teknikk som hun kalte ‘video-maleri’ hvor hun overfører norske fjell-landskaper, et eksempel er Mountains of the Mind. Dette vakte stor oppmerksomhet og gjorde videokunsten mer mangfoldig.
Hun har vært meget opptatt av vill natur og stener og har flere fotoreportasjer fra dramatisk natur, bl.a. Jimdalen – Chaun (1992), stein flyttet fra Tafjord til Sibir. i Petrified video (1993) plasserer hun en rekke videoskjermer i en steinur i Jimdalen.
I tillegg viser hun en rekke mindre verk hvor publikum i større grad er medskapende med lyskulisser og videodialoger.
Denne utstillingen er lagt opp slik at man får en god indikasjon på hvordan hun har arbeidet og hvordan hun trekker publikum aktivt inn i kunstverket.
