Det er sommer og sol, og like sikkert som sommerkvelden er lys og lang, så inviteres det til en rekke sommershow kysten rundt. Som en veletablert institusjon å regne, i dette fenomenet av lett sommerunderholdning, er Park Hotel i Sandefjord. En lokasjon som fremstår i ny drakt, der sporene fra “jappetidens” naivitet nå, så godt som, er helt borte. Sammen med fire staute musikere entrer i sommer Elisabeth “Bettan” Andreassen scenen i den ærverdige storsalen. Mangt har vært sagt om den svorske damen med den store stemmen, ikke alt like positivt. Mange forventer en god opsjon “tant og fjas,” når Bettan entrer scenen og ofte havner terningen da veldig midt på treet.
Elisabeth Andreassen fyller seksti år til våren. Det har gjort noe med hele henne. Ikke bare har hun blitt enke det siste året, men alle erfaringene hun har med seg i bagasjen har gjort henne til et varmt og inkluderende menneske. For første gang kommer vi nær mennesket bak masken, uten at det blir begravelsesstemning av den grunn. Hovedtemaet i forestillingen er Evert Taube, som Andreassen synger med respekt og innlevelse. Det er sjøsprøyt og kjærlighet i hver tone. Bettan har hatt en imponerende artistkarriere hittil, og mange humper har det vært på veien, men tilbake står en Kvinne, med stor K, som gjennom levd liv står fjellstøtt tilbake. Forestillingen er rørende, vakker, morsom, nostalgisk og gjennommusikalsk på en og samme tid.
Elisabeth Andreassen leverer det beste sommershowet på Vestfoldkysten på lenge, og forestillingen fortjener billettstorm og bejublende hurrarop. Etter å ha danset mot vår, sunget høye toner i en duett, og latt det swinge til de små timer – tilbake står vi – som de vi er – stolte og klar for fortsettelsen.
