Kulturnyheter

Alan Lucien Øyen gjør det igjen

Den Norske Opera & Ballett Back to the Future: One Flat Thing, reproduced kor.: William Forsythe, Steptext kor.: William Forsythe, Time -Lapse kor.: Alan Lucien Øyen

alle fotos: Erik Berg
alle fotos: Erik Berg

Høsten har for alvor inntatt hovedstaden og det er godt å forlate en forblåst havnepromenade for å krype inn mellom eikevegger for å se ballett. Tre balletter på en kveld er en suksessoppskrift signert Den Norske Opera Og Ballett,  og denne gang innledes kvelden med to koreografier signert William Forsythe før det braker løs med nyskrevet materiale fra Alan Lucien Øyen. «Steptext» er et renskårent verk, ofte omtalt som Forsynthe sitt signaturverk. Tre menn i sort og en kvinne i rødt, spekket med halsbrekkende trinn og en god porsjon humor. Yolanda Correa  holder gutta i øra, og har en herlig scenisk sjarm å vise frem. Stilrent og vakkert.
 
ccaOm man fant innledningen noe rolig, våkner man fort når «One Flat Thing, reproduced» smeller til fra første sekund. 20 store bord dras frem og benyttes som dansepartnere, scenografiske elementer og skjulesteder, – i en koreografi som krever tempoferdigheter. Dette er rått og kult, men det er skuffende at bordene blir stående stille (i normalposisjon for et bord) under hele koreografien. Danserne blir synlig svært slitne, bare Stine Østvold har pust igjen til teppefall. Det danses i tillegg mye oppe på bordene, og av og til skulle man ønske man hadde fugleperspektiv. Alt i alt en vellykket koreografi, selv om den er kveldens svakeste.
 
211015_bPerfeksjonisme. Det er ordet man sitter igjen med når siste koreografiske element er avsluttet i Alan Lucien Øyen sin nyskrevne «Timelapse.» Scenografisk er dette et lekkert skue. Umenneskelig høye vegger i bjørk omkranser scenen, arkitekter bør se denne forestillingen bare på grunn av disse. De svinger som gedigne lameller, og et utrolig vakkert lys strømmer inn når lamellene er i bevegelse. Clair Constant er en mesterlig god fortellerstemme, sittende på en miniatyrscene i samme design som hovedscenen. Hun forteller historien fra A til Å, selve historien om menneskets eksistens, en historie om forventninger, tid og nostalgi som går rett til hjertet. Det danses knallsterkt. Dans som berører. Dans som fenger. Perfeksjonisme.

Sjekk også

Fett asså

Fett asså! Ja, det er vår dom tross vedvarende buing fra salen under applausen. For …

Monumental Aida på Oscarsborg

Aida, opera av Giuseppe Verdi. Uroppført i Kairo1871 Spilles på OscarsborgOperaen 14.-24.august 2019 Aida: Birgitte …