For et ballettkompani vi har! Og hvilket utrolig operaorkester!
Det var en ballettkveld med smell i. Størst oppmerksomhet vakte nok på forhånd verdenspremieren på Ina Christel Johannessens versjon av Vårofferet. Men det skal ikke stikkes under en stol at Liam Scarletts Ildfuglen førte oss inn i en magisk eventyrverden hvor vi fornemmet vår tids behandling av gamle sagn og eventyr, som Game of Thrones.
Premiere Den Norske Opera & Ballett 23.2.2019 Stravinskij: Ildfuglen med: Melissa Hough, Eugenie Skilnand, Whitney Jensen, Erik Muzagaliyev, Aarne Kristian Ruutu, Yoel Carreno, Lucas Lima, Martin Dauchez, Isabel Villa, kor.: Liam Scarlett, Vårofferet (urpremiere), med: Anais Touret Camilla Spidsøe, Caroline Roca, Helge Freiberg, Jonathan Olofsson, Kári Freyr Bjørnsson, Klara Mårtensson, Luca Curreli, Maiko Nishino, Matias Rønningen, Nae Nishimura, Ole Willy Falkhaugen, Per Andreas Bach Hovdal, Pia Elton, Samantha Lynch, Shane Urton, Silas Henriksen, Stine Østvold, kor. Ina Christel Johannessen, Nasjonalballetten, Operaorkesteret dir.: Andrew Litton
Når det er sagt må vi først og fremst peke på at disse to ballettenes styrke ligger i den fantastiske musikken til Stravinskij. Særlig Vårofferet satte verden bokstavelig talt på ende. Ved urpremieren i Paris i 1913 oppsto opptøyer i salen, dette ble for sterk kost selv for franskmenn!
Stravinskijs lærermester var Rimskij-Korsakoff som var landets ledende i å dyrke fram det nasjonale musikklivet. Han gjorde i stor grad bruk av gamle sagn og eventyr foruten historiske hendelser i sine operaer. Dette fornemmer vi i Ildfuglen som har en pendant i det norske (gjenfortalte) eventyret om fugl Fønix.
Men der Stravinskij for alvor gjorde verden til en annen, i hvert fall musikalsk, var med Vårofferet i 1913. Opprinnelig bygger det på et gammelt sagn som maleren Roerich hadde ideen til. Det skulle skildre hedenske ritualer hvor en ung jente danset seg til eller ofres til døden.
Ina Christel Johannessens koreografi til Vårofferet har verdenspremiere her i Bjørvika. Hun har ønsket å skape en ballett utenom det tradisjonelle hvor dagens problemer blir fokusert med vekt på klimaet og menneskets tilknytning til naturen. Hun spør om hvem som skal reddes og ikke hvem som skal ofres. Her kommer assosiasjoner til flyktningesituasjonen i Middelhavet tett på, eller situasjonen på grensen mellom USA og Mexico.
Hun følger dermed ikke slavisk den opprinnelige fortellingen til Roerich om en kvinne som ofres ved at hun danser seg til døde. Hennes bruk av virkemidler er sterke. Før Stravinskijs musikk setter inn med sine bitonale krasse akkorder og demoniske rytmer lar hun piskeslagene flerre over scenen. Balletten avsluttes med et langt skrik fra ensemblet mens lyset sakte dør ut.
Opplevelsen vi satt inne med etter disse to ballettene satt dypt inne i oss. Ikke minst må musikken igjen vektlegges som en viktig del av dette.
For en kveld du vil ha med ballettforestillinger som dette!
