Historien om den gråtende kamel (Die Geschichte vom weinenden Kamel)
tysk film 2004
med: Janchiv Ayurzana, Chimed Ohin, Amgaabazar Gonson, Zeveljamz Nyam, Odgerel Ayusch, Guntbaatar Ikhbayar, Ikhbayar Amgaabazar, Enkhbulgan Ikhbayar, Uuganbaatar Ikhbayar, Munkhbayar Lhagvaa, Ingeen Temee (kamel), Botok (kamel) regi: Byambasuren Davaa & Luigi Falorni
Dokumentarfilm har nå etterhvert fått bredere og bredere oppmerksomhet og på egne festivaler er det enkelte filmer som markerer seg og får like stor publikumsoppmerksomhet som spillefilmer. Dette skjedde bl.a. med Historien om den gråtende kamel som er et prosjekt av to tyske filmskolelever.
Rammen rundt historien er å følge en mongolsk nomadefamilie i deres dagligliv. De bor i utkanten av den store Gobi-ørkenen. De har forskjellige typer husdyr og er i hovedsak selvforsynt og drar bare sjelden inn til et tettsted et stykke unna for mere spesielle innkjøp. Teamet fulgte familien gjennom en lengre periode og opplevde derved tiden hvor kamelene nedkommer, en tid som er veldig viktig for familien.
Dette er en spennende og travel tid og alt gikk bra inntil den siste kamelen som var førstegangsfødende var klar til å nedkomme. Det ble en uvanlig lang og smertefull fødsel og moren avviste ungen. Dette er dramatisk fordi en kamelunge er avhengig av tett samvær med moren i opptil to år før de er rimelig selvstendige slik at å gi dem tåteflaske er ikke mulig i lengdesn.
Det er en rørende historie hvordan familien følger opp dyrene på den mest oppmerksomme og støttende måte for om mulig å løse dette problemet. Forholdet til musikk er spesielt og de har en tradisjon som innebærer at man spiller for dyrene for å påvirke en vanskelig situasjon. Derved besluttes at en dyktig musiker må hentes inn for å avhjelpe problemet.
Det har blitt en spesiell film som åpner for kunnskap om et særpreget miljø og deres tenkning og levemåte. Vi får korte innblikk i de ulike menneskenes liv og deres forhold til hverandre uten at dette blir klisjefylt. Det hevdes at noen mongolske barn lærer å ri før de kan gå og de har fantastiske ryttertradisjoner.
Filmen har allerede på flere festivaler vist seg å bli en publikumsfavoritt. Den var Mongolias Oscar-kandidat.
