Solino

Solino
tysk film fra 2003
med Christian Tasche, Barnaby Metschurat, Tiziana Lodato, Antonella Attili, Moritz Bleibtreu , regi: Fatih Akin

Vi er i Italia i en mindre by i 1964 hvor en familiefar med kone og to sønner planlegger å reise til Tyskland hvor han har flere bekjente for å få seg jobb i gruvene i Ruhr-området. Guttungene i 8-9 årsalderen er livlige og kommer stadig opp i situasjoner hvor de blir tatt for mindre guttestreker. Moren har ikke lyst til å dra men da hennes far dør lar hun seg overtale.

De organiserer seg i det triste bomiljøet nær gruvene og faren mistrives med det harde og skitne arbeidet og kona lengter tilbake til Italia. Men så får de en ide med å starte en italiensk restaurant like ved, spisested for mannens arbeidskolleger som ikke har familie.

Vi følger familien i en periode hvordan ting utvikler seg. Spesielt den yngste sønnen Gigi er dypt fascinert av fotografi og fotografering og blir kompis med en nabo som har en fotoforretning. De blir godvenner med en jevnaldrende jente og begge er begeistret for henne. En dag kommer et filmteam til bydelen med skuespillere og statister og Gigi blir kjent med regissøren og vet at det er film han skal jobbe med.

Vi går pånytt inn i familiens liv ti år senere midt i hippie-tiden med guttenes eksperimentering med festing og stoffer samt hardt arbeide på restauranten og krangler og diskusjoner med faren om livsveivalg. Her vises en rekke betegnende situasjoner som preger dem som preger dem og får betrydning for deres videre valg i livet.

Filmen har også et parti som går inn i 80-årene og viser hvordan livet har artet seg for de forskjellige personene i disse årene. Dette er blitt en litt ujevn film som i partier blir litt vel forutsigbar med familieoppgjør, løgner og bedrag brødrene i mellom og har repeterende hendelser som mangler driv. Skuespillerprestasjonene er også dels ujevne, det er i perioder litt problematisk å ta deler av spillet seriøst.