Forfatter Jan Roar Leikvoll ble bare 40 år gammel, men i sin relativt korte karriere skrev han “Songfuglen” som Demian Vitanza nå har dramatisert for Det Norske Teatret. Vi befinner oss i en by uten navn, der en ung gutt blir utkledd til en ung kvinne, i mørket, av sin mor. På scenen finner vi betongelementer, flyttbare vegger og en betonghånd. Her er bare kvinner. Alle menn er fordrevet til skogs, her er det ikke rom for å være annerledes. Kvinnene vokter sitt revir med rosa gevær og pistoler. Vi er på barrikaden og bitterheten ligger som en mørk sky over tilværelsen.
Premiere Det Norske Teatret 26.8.2016, Jan Roar Leikvoll dramatisert av Demian Vitanza: Songfuglen, med: Frank Kjosås, Gjertrud Jynge, Renate Reinsve, Ellen Birgitte Winther, Niklas Gundersen, regi: Peer Perez Øian, fotos: Gisle Bjørneby
Den unge gutten heter Jakoba, respektfullt spilt av Frank Kjosås. Jakoba kan synge, det er hans trøst – og nå skal han ta sangtimer hos den anerkjente Malinovskaja (Gjertrud Jynge). Malinovskaja er streng og vet hva målet er, mens den kløende sannheten kommer frem gradvis. Hvem er alle disse menneskene som Jakoba omgir seg med? Hvem kan han stole på? Tjenestejenta Tikva (Renate Reinsve) blir brekkstangen i Jakoba sitt liv. Forelskelsen er uungåelig – valget er uungåelig – sangen og kjærligheten.
I verdensbildet vi lever i er utenforskap et av tidens største problem. Det er iskaldt og kynisk. “Man skal ikke ofre noe levende til det som er dødt” er en av de kvinnelige vaktene sitt mantra. I en verden der alle er like, dør alt. I “Songfuglen” er vi vitne til alle skjebnene. Til ettertanke og som kilde til engasjement.
Frank Kjosås gjør en fabelaktig rolle, både verbalt og som sanger, og i samspill med Gjertrud Jynge glir handlingen sømløst i riktig retning. Man får ikke helt tak i Jakobas mor (Ellen Birgitte Winther) sin skjebne. Raseriutbruddet tidlig i forestillingen er langtfra troverdig og etter dette urealistiske følelsesutbruddet blir det noe haltende. Er det kjærlighet eller hat som styrer henne, kanskje begge deler? Niklas Gundersen gjør en herlig bitteliten rolle som prostituert.
Songfuglen er en vakker tekst, med sart musikk signert Sandra Kolstad. Scenograf Dagny Drage Kleiva skal ha ros for kontrastene mellom det steinharde og vakre uro med fugler og barn.
Til slutt tar Jakoba valget. Publikum innhylles i røyk. Skjebnen avgjøres.
